"Kristendommen er i sin natur like totalitær som islam" , skriver en av kritikerne på Verdidebatt.
Jeg er enig, men vil gå enda lenger og si at kristendommen er mer totalitær enn islam. Det er den fordi kristendommen startet med KRAV på være en religion for alle mennesker på denne klode. En forestilling basert på grunnlag av at den eneste eksisterende "Gud" er den gud som har åpenbart seg i Det nye testamente, i form av en inkarnasjon som identifiserer denne "Gud" med et bestemt historisk menneske hvis eksistens kan fastslås på et faktisk, historisk grunnlag.
Kirkens totalitære grunnlag består i at intet menneske på denne jord kan oppnå frelse som ikke bøyer seg for dette KRAV fra kristne teologer, som med små forskjeller i sine "bekjennelser" i hovedsak er identiske ved at de erklærer denne sin "Gud" for å være den eneste eksisterende. Ikke bare i det totale univers; denne "Gud"
påstås å være selve skaperen av universet, med den følge at enhver som ikke aksepterer dette betegnes som "Guds" verste fiende. Derfor skal denne fienden behandles som det Den norske kirke kaller "djevler".
Sagt med rene ord i Den norske kirkes viktigste bekjennelsesskrift: tortureres uten ende, med vekt på at det ikke skal være noen avslutning på denne avstraffelsen. Dette er den ordlyd som brukes i Augustana art. 17, og som alle norske biskoper og prester offisielt er forpliktet på å akseptere og forkynne.
Den nedrige islamhets Vårt Lands Verdidebatt helt fra starten har gitt åpning for avslører kristendommens totalitære natur. Som jeg har påpekt gjennom utallige innlegg og kommentarer på Verdidebatt blir muslimene ("muhammedanerne") eksplisitt fordømt i Confessio Augustana art. 1.
Det er utvilsomt en nær årsakssammenheng mellom Vårt Land og Den norske kirkes offisielle, grunnlovsfestede fordømmelse av muslimer. Det er også utvilsomt en nær årsakssammenheng mellom Anders B. Breiviks islam-hat OG Den norske kirkes autoriserte religionshat.
Vi ser at konfliktnivået mellom kristendommen (den kristne verden) og islam (den muslimske verden) eskalerer i en farlig retning. Visse islamistiske gruppers voldsbruk og terror retter seg både mot de kristne enkeltvis OG mot den vestlige kristne verden. Mange kristne og muslimer har mistet livet i denne forferdelige og uverdige religionskonflikten.
Også muslimer teller sine "martyrer".
Hvis man ikke forstår at det er kombinasjonen kristendom og imperialisme - KORS og BOMBER - som ligger under islamistiske gruppers inneklemte raseri, vil man ikke finne frem til en løsning på denne voldsspiralen.
At Muhammed-karikaturer og Koranbrenninger fra det kristne Vestens side har bidratt til å øke konfliktnivået, kan det være liten tvil om. Her må det nevnes at de kristne forlystet seg med antijødiske karikaturer og Talmudbrenninger gjennom hele middelalderen.
I "ytringsfrihetens" navn møter vi en mangel på sensitivitet og kunnskap blant kristent oppdratte skandinaver og europeere som til tider er ganske nedslående. Noen forstår ikke hvilke sterke krefter som mobiliseres, til tross for at historien for lengst burde ha opplyst oss tilstrekkelig om det voldspotensiale disse to politiske og imperialistiske verdensreligioner inneholder.
En voldelig konfrontasjon mellom dem - begge utstyrt med "hellige skrifter", bomber og helvetestrusler - er et meget farlig scenario. Fiendskapet mellom dem sliter verden i stykker. De opptrer som om de var menneskehetens og menneskelighetens svorne fiender. Så lenge vi ikke får slutt på det barbariet disse to religionene utøver kan vi vanskelig kalle oss "siviliserte" kultursamfunn.
RELIGIØS FUNDAMENTALISME
I Aftenpostens artikkel 23. apr. 2012 møter vi overskriften: "Deler ut 25 millioner koraner i Tyskland". Her leser vi at en gruppe (muslimske) salafister i Tyskland driver en omfattende misjonsviksomhet, bl.a. med utdelinger av koranen, slik også kristen misjon på alle kontinenter har hatt og har bibeloversettelser og bibelutdelinger som sin primære oppgave.
Har Den norske kirke noen tall på hvor mange millioner bibler den har utdelt i statskirkelandet Norge OG på dens "misjonsmarker" på alle kontinenter?
En salafist-predikant (muslimsk fundamentalist) uttaler i følge Aftenposten:
"Mine kjære søsken, hvordan kan vi sove rolig når vi vet at våre naboer, når de dør, for all evighet vil råtne i helvete?".
Jeg siterer Ole Hallesby (kristen fundamentalist), fra hans berømmelige radiotale i 1953:
”Hvordan kan du som er uomvendt, legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet om du våkner i din seng eller i helvete?”
Jeg tror ikke disse to sitater fra henholdsvis (fundamentalistisk) kristen og muslimsk hold trenger noen videre kommentar i denne omgang. Jeg vil her nøye meg med å opplyse leserne om at kirke-kristendommens stadig gyldige helvetesforestilling ble autorisert i det europeiske romerske imperium mange århundrer FØR islam opptrådte på historiens scene.
RELIGIONSKONFLIKT
På den annen side har vi den militaristiske terror som den kristne verden utøver bl.a. i Afghanistan, en religionskonflikt våre statskirkelige medier i stor grad tier om. For en tid tilbake ble 8 unge afghanske gutter drept av Natobomber mens de satt ved leirbålet og varmet seg (de var gjetere). Vi kan notere oss: ingen fordømmelser, ingen hovedoppslag i våre toneangivende statskirkelige medier. Ingen navn, ingen bilder.
Har ikke sivile afghanske (muslimske) liv noen verdi? Nei, i Augustana art 1 og 17 har de ikke det.
Vi kan videre undre oss over hvorfor vårt lands deltakelse i krigs- og okkupasjonsstyrken i Afghanistan (et muslimsk land) er tilnærmet et "ikke-tema" på Vårt Lands Verdidebatt, som i mediene forøvrig, mens Israel er gjenstand for en oppmerksomhet, fordømmelse og aggresjon som er så hinsides proporsjoner at det i seg selv avslører at det også her handler om en religionskonflikt. Man bør spørre alle som utøser sitt emosjonelle raseri over Israel om deres syn på og holdning til kristendommen.
Staten Israel utstøtes fra verdenssamfunnet med det kristne Vestens "velsignelse", som følge av en målrettet og aggressiv propaganda som savner sidestykke i vår tid. Det er et resultat av at de kristne kirker ALDRI har tatt oppgjør med antisemittismen i sin TEOLOGI. Den er desto mer farlig når den ikke erkjennes. Tvert i mot, gjennom aktiv misjon blir den kirke-kristne antisemittisme stadig utbredt og vedlikeholdt.
Det blir ingen religionsfred i verden før Jesus og Muhammed sidestilles som de menneskelige oldtidsprofeter de var
Jesus og Muhammed kan aldri møtes på "halvveien" i et slags ingenmannsland, dvs. ved at den ene senkes ned til et lavere nivå og den andre heves litt høyere opp. De kan aldri være eller bli forbilder for vår tid, men må vurderes utelukkende på bakgrunn av deres oldtid. Det finnes ikke noe slikt som "universelle" mennesker. Gode etiske bud er forkynt av mange kloke mennesker, lenge før og lenge etter disse to oldtidsprofeter.
Så lenge kirke-kristendommen insisterer på at oldtidsprofeten Jesus står høyt hevet over alle guder, religionsstiftere og deres tilhengere, og at han skal opptre som eskatologisk DOMMER over dem alle, vil kristendommen virke som en voldsom provokasjon mot andre religioner og folkeslag. Ikke bare det: som en stående KRIGSERKLÆRING!
I følge kirke-kristendommens autoritative skrifter skal alle ikke-døpte og ikke-kristne dømmes til evigvarende tortur. Det gjelder vel også asylsøkere og "asylbarn", eller hva? Mange av dem er muslimer, og i Augustana art. 1 blir muslimene (her kalt "muhammedanere") eksplisitt
fordømt. Hvilken straff de skal dømmes til kan vi lese om i Augustana art. 17. Biskopenes dobbeltmoral er graverende, og det er på høy tid at hykleriet blir avslørt.
Kirke-kristendommen skaper sine fiender, dehumaniserer dem og dømmer dem til evig torturstraff, for så å postulere at de elsker dem?! Det er grotesk!
Å fremstille seg som "offer" for islamistenes aggresjon når kristendommen selv truer muslimene med evigvarende tortur hvis de ikke omvender seg til den kristne "Gud" forklarer hvorfor disse to politiske og imperialistiske verdensreligioner forsterker og gjensidig bekrefter det voldelige potensiale de inneholder.
Islamistenes terror er for en stor del en motreaksjon på kristendommens doms- og straffetrusler mot Allah, Muhammed og islams tilhengere. Kombinasjonen av vestlige BOMBER og KORS (militærmakt og misjon) er bokstavlig talt dødelig. Bomber dreper. Korset er et henrettelsesmiddel, et voldsmettet symbol. Krigen i Afghanistan er først og sist en religionskrig, slik også Balkankrigen var det.
En kristen-ortodoks serbisk general uttalte under Balkan-krigen at "muslimer er ikke mennesker" (jf. Augustana art. 1 og 17). Nylig har vi fått en nødvendig opprydning i den vestlige terminologi fra denne krigen, slik det burde vært sagt klart og tydelig for årtier siden: vi snakker om katolske bosniere, ortodokse bosniere OG muslimske bosniere. Men vi vet jo at vestlige reportere og politikere førte en helt annen type språkbruk både før, under og etter Balkankrigen. Språk er makt! (Andreas Edwien påpekte denne villedende språkbruken i forordet til den femte og siste utgave av "Dogmet om Jesus", Pax Forlag 1995).
Den norske kirkes offisielle konfesjonelle bekjennelse
med sine uhyrlige voldstrusler mot menneskeheten er en bunnsvart skamplett på vår kultur. Den må snarest vaskes vekk og henvises til det religionshistoriske museum. Når den fryktens og dualismens terror kristendommen har plantet i verden rykkes opp med roten, vil også islam legge ned våpnene. Den dag kristendommen ikke trenger "motstandere", "fiender" og "djevler" vil heller ikke islam tvinges inn i en evig forsvarskamp mot kristendommen.
De fysiske og religiøst-ideologiske MURER kristendommen har reist mellom enkeltmennesker, folk og nasjoner kan bare bygges ned ved at de kristne kirker frakjenner Jesus fra Nazareth hans "guddommelighet" og tilkjenner ham hans rett til å være det oldtidsmennesket han var, og følgelig hans rett til å ta feil i vesentlige spørsmål og ha rett i andre vesentlige spørsmål.
Jesus fra Nazareth TOK FEIL i sine (mytologiske) helvetesforestillinger og domsprofetier
Han henvendte seg ALDRI til oss. Fordi Jesus fra Nazareth tok feil har også kirken tatt feil - i sin grenseløst hovmodige overdimensjonering av denne enkle jødiske lekmannspredikant fra oldtiden. For kirken vil det selvsagt være katastrofalt å erkjenne at dens religionsstifter og hovedperson TOK FEIL, men for freden, humanismen og demokratiet i vår verden er det avgjørende og uunngåelig at kirkens teologisk-ideologiske maktgrunnlag forvitrer.
Ingen guder kunne ha oppfunnet en monstruøs maktinstitusjon som den kristne kirke, som har terrorisert verden i årtusener (helt fra år 300-400 e.v.t). Vi står overfor en menneskeskapt institusjon, med ideologiske røtter i den hedensk-romerske keiserdyrkelse, som naturlig nok må "avgå ved døden" i vår opplyste, rasjonelle tidsalder. Kristendommens mytologiske førerdyrkelse - autoritetsbehovet - kan aldri forenes med demokratiet.
Kirken må erkjenne sine grove teologisk-dogmatiske feiltakelser
Inntil de kristne kirker og deres biskoper/teologer kommer til sans og samling er det vi "folket" som må føre kampen mot det religiøse barbariet, som i vårt statskirkeland har konstitusjonell forankring. Vår statsreligions mektige ledere og troslærere har vist at de har liten interesse eller forståelse for demokratiske og humanistiske verdier.
Det eksisterer selvsagt ingen demokratisk "folkekirke" når dette "folk" ikke gis ytringsrett, og ikke tillates å diskutere kirkens teologisk-ideologiske grunnlag. Kristendommen forlanger å være en "offentlig religion", men tolererer ingen saklig historisk-faktisk kritikk av dens statiske, uforanderlige dogmer fra oldtiden. Det avslører kirkens anti-demokratiske natur. Det er et lydig "folk" kirken trenger, slik ethvert diktatur tilstreber.
Men når trykket nedenfra blir sterkt nok, vil de ansvarlige biskoper og teologer forhåpentlig tvinges til selvrefleksjon, oppgjør og ansvar (hvis de er voksne). De må snarest rydde opp i sin grumsete teologi og antropologi. Voldstrusler mot menneskeheten er ikke noe man diskuterer. Man fatter vedtak og avskyresolusjoner. Ingen teologiske kompromisser er mulig.
Ingen teologer kan fraskrive seg ansvar ved å si: "dommen tilhører Gud". Når moderne teologer kan få ordet "dom" til å bety "tilbud" ("tilbudet om Guds nåde") er det et symptom på den språklige og tankemssige krise - og SUMP - kirkelige teologer befinner seg i. Det teologiske språket bryter sammen i meningsløsheter.
Ingen guder kunne ha oppfunnet en en straffejustis og torturanstalt som den kirkens mektige MENN har lært, forkynt og vedlikeholdt inntil i dag. Her møter vi en rettsoppfatning så hinsides logikk, humanitet og rettferdighet at det er ufattelig hvordan den har kunnet bestå uforandret langt inn i en opplyst, demokratisk tidsalder i vår del av verden.
(Jeg minner om at det i vår straffelov er straffbart å fremsette trusler mot landets borgere.)
Hvis kirken(e) ikke kan eller vil kvitte seg med doms- og straffetruslene i sin helhet, som gjennom årtusener har forgiftet verden, har den plassert seg utenfor ethvert menneskelig, sivilisert rettssamfunn. Ansvarlige kirkeledere kan ikke gjemme seg bak liberalteologiens avledende banale floskler og talemåter. Deres idealiserte "fortellinger" (frie fabuleringer) har ingen annen hensikt enn å vedlikeholde den "konstantinske" Jesus-forgudelse (autoritetsdyrkelsen) fra Nicæa-bekjennelsen år 325, som i vår tid må komme i den dypeste konflikt med de demokratiske og humanistiske verdier vi vil bygge vårt samfunn på (men stadig fremsies denne autoritære nicænske/konstantinske bekjennelse i kirkens liturgi, også i NRK's gudstjeneste-overføringer).
Et intellektuelt og etisk ALVOR bør snart trenge inn i den kristen-troendes sinn og tanker (leg og lærd). Verken den katolske eller protestantiske kirke kan påberope seg etisk-rettslig immunitet. Det er på høy tid at kirken(e) og dens ansvarlige autoriteter stilles på anklagebenken. De har svært mye å svare for.
---------------------------
06.05.2012
G. Ullestad