«Den gang kristendommen kom til vårt land for tusen år siden, var vi tydeligvis så langt et religiøst og etisk "u-land" at vi ikke var i stand til å tale sant
om Jesus. Vi var for umodne til å tilegne oss de etiske og religiøse verdiene i denne sterkt komplekse ideologien fra den nære orient uten å bøye oss for de voldstruende romerske teologene og deres krav om å godta den
enorme overdimensjonering av ham til en inkarnasjon av selve "den allmektige himmelens og jordens skaper".
Hvor stor makt lar vi denne lærens teologer ha over våre sjeler i
dag? Er vi virkelig stadig så umodne at vi - slik vi gjør i vår "folkekirke" - må dyrke Jesus som "Gud", "Guds enbårne sønn" eller som et ufeilbarlig overmenneske?
Er
det grunn nok at han er tillagt "Bergprekenen" med sine tildels udødelige etiske ideer og verdier, som alle finnes igjen i eldre jødiske skrifter? Kan vi ikke oppskatte verdien i fortellingen om "Den barmhjertige
samaritan" uten å gjøre fortelleren til et besynderlig vesen fra en annen verden? Må vi stille ham utenfor og over historiens og naturens lovmessige sammenheng fordi han innskjerpet sitt folks gode gamle bud i Moseloven om å "elske
sin neste seg som seg selv"?
Blir han - fordi han opptrådte som "healer" og naturlege - himmelhøyt hevet over alle de andre i hans samtid som gjorde det samme med samme suksess?
Kan den som søker etter religiøse verdier, ikke finne noen - uten å tilkjenne fortelleren personlig "all makt i himmel og på jord"?
Og hva med - for å si
det i vår tids språk - hans "sosiale engasjement" overfor samfunnets fattige og underlegne, en holdning som slett ikke var enestående i hans samtid? Må han, for å kunne inspirere til det samme, fremdeles gjøres til en voldelig
overhistorisk hersker i "himmelriket"?
Hvor lenge skal vi - uansett Jesu evne til å utdype og anskueliggjøre disse etiske og religiøse verdier i hans folks kultur og
religion - tillate en folkekirkes teologer å gjøre ham til et naturstridig overmenneske, med den fare det innebærer for å gjøre verdiene selv naturstridige
og overmenneskelige? ............
Like veldokumentert er det at Jesus kollektivt dømte
byer til ødeleggelse og det som verre var fordi tilfeldige tilhørere ikke reagerte positivt på hans apostlers besøk. At han sorterte mennesker etter deres tro og vantro på en så primitiv og voldsom måte at
han gjorde de første til «engler», de siste til «djevler», kort sagt forkynte den religiøse rasismen, som er et hovedtema i denne boken.
At han ikke tok avstand fra, men selv brukte tidens forestilling om guden som krigfører og voldsmann. At han betonte hans rolle som verdensødelegger mer enn som verdensskaper. At han betraktet «gudsriket»
som en diktaturstat utstyrt med et statspoliti som skulle kaste rikets fiender «i ildovnen».
Hvilke følger har det hatt for europeisk kultur at disse elementer i en krigs-
volds- og ødeleggelsesmytologi fra oldtiden er blitt autorisert som en evig gyldig, guddommelig virkelighetsåpenbaring?
Nedenfor gir jeg en oversikt over kriger, folkemord, voldelige ideologier og konflikter hvor den kristne europeer eller euro-amerikaner har vært, og er hovedaktør:
Alle jødeforfølgelser i det kristne Europa etter at – og fordi – kirken gjorde Jesus til «Gud». De europeiske kirkers konflikter med islam av samme grunn. En lang
rekke innbyrdes-kriger i Europa. Undertrykkelser og folkemord ved europeernes kolonikriger i Afrika og Amerika etc. Den russiske og den vestlige imperialisme. Den russiske revolusjon og den ortodokse kommunisme med stalinismen. Begge verdenskriger. Nazismen
og den «endelige løsning av jødespørsmålet». Midt-Østen konflikten. «Kristne» atombomber mot hedenske byer. Den «kalde krigen» og atomvåpenkappløpet. Vietnam-krigen etc. Konflikten
katolikker/protestanter i Nord-Irland. Krigen i Bosnia. Nynazistiske ungdomsbevegelser inspirert av autoritære elementer i den konfesjonelle kristendomsundervisning.
Alt dette
står etter min mening i en hovedsakelig direkte årsakssammenheng med de autoritære og totalitære elementer i kristendommen, i dens teologi og antropologi med sin dualisme og rasisme. Hva som er det alvorligste ved dette historiske synderegisteret,
er lett å se.
Europeerne har opptrådt som verdens verste folkemordere og militarister. De er også blitt de mest hensynsløse og sneversynte sløsere
av, forbrukere av jordens ressurser, og de mest hodeløse forurensere av dens natur og miljlø. Hvorfor? Fordi dette er europeerens – vår – natur? Fordi vi er født voldelige og destruktive?
Nei. Men fordi vi ikke i tide har vært kritiske nok til våre egne kulturtradisjoner, i første rekke til vår religion, og til våre ideologiske og
etiske veiledere.
Det vil nødvendigvis være en nær årsakssammenheng mellom vesentlige elementer i denne religions gudsbilde,
menneskesyn og historieoppfatning og den farlige retning vår kulturutvikling har tatt. Med kirkens autorisering av den nytestamentlige teologien med sitt apokalyptiske aspekt, fikk vi en dyster, kortsynt og fatalistisk oppfatning av historien, fordi
dens hovedperson med sitt snevre tidsperspektiv trodde den etter voksende nød, kriger og katastrofer sto foran den av guden forutbestemte avslutning.
Fordi dette ble europeerens ulykksalige fremtidssyn, har det til sist truet med å bli et selvoppfyllende program. I en lang generasjonsrekke lot vi våre kirker og teologer belære oss om at den verdensgud som angivelig styrer oss
som historiens herre, med vitende og vilje hadde satt i gang en uunngåelig prosess som ikke bare planmessig ville ødelegge natur og levelig miljø på vår jord, men som skulle munne ut i en "apokalyptisk krig" som i et inferno
av blod og ild skulle avslutte menneskehetens opptreden på jorden (jfr. Johs. Åpenbaring).
Til slutt var vi blitt så grundig
"programmert" i dette fremtidsperspektivet at vi selv begynte å opptre som en slik moloks bevisstløse håndlangere, nemlig ved teknologiske og militaristiske foretakender som nettopp kan - og har vist at de kan - få slike konsekvenser».
Avsnittene ovenfor er hentet fra Andreas Edwiens bok: Dogmet om Jesus, Pax Forlag 1965/1995 (Forord 1995).
Denne siste utgave av boken og øvrige publikasjoner kan leses her
http://edwien.no/publikasjoner/
----------------------
19.08.2016
G. Ullestad