"Verdidebatt"

Jeg har for første gang laget meg en hjemmeside, hvor jeg kan føle meg nettopp hjemme. Dette skjer etter mange års skribentvirksomhet, først i de tidlige debattfora på Vårt Land, så i Dagbladet, og deretter i Vårt Land igjen. Dagbladet nedla sitt debattforum overraskende tidlig. Hvoretter Vårt Land, med tilsynelatende utvidet bredde i ytringsrommet, inviterte leserne under fullt navn til å registrere seg som bloggere og debattanter på Verdidebatt.  

Her har jeg oppholdt meg i en årrekke, men med en voksende følelse av at det ikke var velsett med min kritiske holdning til forgudelsen av kristendommens påståtte stifter.

Jeg trekker den konklusjon at debattlederens utestengelse av undertegnede fra Vårt Lands Verdidebatt er gått over fra være midlertidig til å være permanent, til tross for at debattlederen stilte i utsikt at jeg kunne komme tilbake hvis jeg viste en "selvkritisk" oppførsel. 

Jeg har aldri uttrykt hat til noen religion. Det jeg har gjort er nøyaktig det motsatte: jeg har påpekt fullt gyldige artikler i kristendommens offisielle bekjennelse, slik den er fastsatt i den norske grunnlov. Med ord som ikke lar seg misforstå uttrykkes her hat til enhver religion eller teologi som ikke er innstilt på å bøye seg for Den norske kirkes KRAV om at menneskets frelse ikke oppnås, er utelukket for enhver som inntar en slik negativ holdning til dens grunnleggende læresetninger om Jesus fra Nazareth og hans forhold til "Gud". 

Hvis noen tviler på at det jeg her sier er korrekt, henstiller jeg dem å lese art. 17 i Den norske kirkes fremste bekjennelsesskrift: Confessio Augustana  (Den augsburgske bekjennelse). Ingen har i sine bekjennelser lagt for dagen et slikt hat mot ikke-kristen tro og lære som det som kommer til orde i Augustana art. 17, hvis ordlyd ikke kan misforstås.

Nettopp fordi helveteslæren er så grov er det ingen ordinerte teologer som våger å forsvare den offentlig, slik den faktisk lyder. 
      
Jeg har et bestemt inntrykk av at debattlederens utestengelse av undertegnede fra Verdidebatt hovedsaklig skyldes hans personlige antipatier. Han har trolig i flere år irritert seg over det han upresist kaller undertegnedes "vidløftige produksjonar", og har bare lett etter en anledning til å utestenge meg fra Verdidebatt (det er altså flere enn ett enkelt innlegg som har provosert debattlederen).  

Debattlederens offisielle begrunnelse for utestengelse av undertegnede kan leses på Verdidebatt i hans kommentarfelt 8. des. 2011: "Ullestads sjukdomsteoriar om annleis truande".

Som "vantro" og "ugudelig" er det liten tvil om at undertegnede i følge Den norske kirkes Confessio Augustana art. 17 stilles i klasse med "djevlene" - og derfor dømt til evigvarende torturstraff ("pine uten ende").

Jeg registrerer at den kristelige papiravisen Vårt Land, kirkens biskoper og ordinerte teologer unnviker dette meget brysomme og pinlige tema.

Å tale med "to tunger" er sjelden fruktbart og konstruktivt. Men i en del kristelige sammenhenger, som på Verdidebatt, ser vi at alminnelige normer og vurderingsmåter ofte settes ute av kraft, og at kristen-troende debattanter har en annen referansebakgrunn (verdensbilde, historiesyn og menneskesyn) enn folk flest. 

De underliggende, uuttalte (kirkelig-dogmatiske) premisser gjør at kommunikasjonen på Verdidebatt svært ofte bryter sammen og/eller at debatter ofte bærer preg av å være "skinndebatter". En likeverdig dialog/debatt vil være umulig så lenge Den norske kirke i sine autoriserte, offisielle skrifter forkynner sine primitive hatefulle voldstrusler mot alle ikke-kristne og "annleis truande". 


"Møt voldsord med fredsord" 


Dette er Vårt Lands papiravis (ganske ironisk) overskrift i en to siders artikkel 5. mars 2012, viet en omtale av den amerikanske professor Michael Sells' gjesteopptreden i Norge og hans foredrag i anledning Saladindagene  Litteraturhuset i Oslo arrangerer hvert år.

Ingressen i artikkelen lyder slik: "Den VOLDELIGE kampretorikken mellom islam og kristendommen kan bare møtes med fredsord". 

Her utheves også følgende utsagn av Michael Sell:
"Vi må bekjempe ideer, og ikke mennesker". 

Men det er lite i Vårt Lands omtale og artikkel som antyder noen selverkjennelse eller saklig kritikk av de autoriserte voldsordene i Den norske kirkes aktuelle bekjennelse og teologi. Vi finner ingen referanser til Augustana art. 1 og 17. Vi får ikke vite hvilke idéer i vår "offentlige religion" vi bør bekjempe. Jesu doms- og straffetrusler i evangeliskriftene blir ikke nevnt.  


Den kristne "anti-islamisten" 


Han er svært gjenkjennelig i kirkens historie det siste årtusen. Vi møter ham i korsfarernes ideologi og praksis, i kirkens stadig gyldige bekjennelse, på Verdidebatt OG i Anders B. Breiviks islam-hat.    

Det er skremmende at Verdidebatts redaktører og debattanter ennå ikke kan eller vil forholde seg nøkternt-historisk til Jesu person. Er menneskets bevissthet SÅ uinntakelig for fri og uavhengig tenkning - og SÅ indoktrinert av kirkens Jesus-forgudelse gjennom 1700 år - at man ikke kan vurdere saklig og objektivt kirkens stifter og hovedperson? 

Det er ikke vanskelig da å forstå hvorfor en såkalt sannhetssøkende filosof på Verdidebatt heller ikke klarer å forholde seg saklig-nøkternt til en alminnelig lekmannspredikant fra oldtiden, men er nødt til å "omskrive" ham i samsvar med den liberalteologiske "gjennomsiktige fyr", så historieløs at han kan være både "gul", "hvit" og "blå"...  

Denne filosof har skrevet et innlegg på Verdidebatt om en person han hevder aldri har eksistert! Det er altså et fantom-lignende vesen han fabulerer om, akkurat som liberalteologien i vår tid:

"For meg og for langt de fleste mennesker i verden spiller det ingen rolle om Jesus var gul eller blå. Men en eller annen farge hadde han. Nødvendigvis." 

Selvsagt spiller det en avgjørende rolle hvilken "farge" Jesus fra Nazareth hadde, i den forstand at han tilhørte en for-asiatisk/orientalsk folkegruppe og kulturkrets for 2000 år siden. Jesus har aldri vært europeer!

Det er avslørende for kirkefedre, kristne skriftgranskere, moderne teologer og apologeter hvis de etter nær 2000 års studier i skriftene og i historien ennå ikke forstår at Jesus fra Nazareth var en enkel jødisk lekmannspredikant fra oldtidens Palestina, og at Jesus aldri har vært og aldri kan bli den historieløse "gjennomsiktige fyr" som mange teologer, apologeter og filosofer i det kristne Europa dyrker.

Når vestlige og kristent oppdratte agnostikere/ateister til dels beskytter Jesus-dyrkelsen (kirkens autoritetsbehov), kan vi bli ganske pessimistiske.  

Kan ikke moderne Jesus-dyrkere begripe at oldtidsprofeten Jesus fra Nazareth ikke var "liberal" teolog?  

For langt de fleste mennesker i verden (jøder, muslimer, buddhister/hinduister) er kirkens forskrudde/forkvaklede syn på oldtidsprofeten Jesus fra Nazareth en avgjørende grunn til at de forholder seg avvisende til kristendommen.  

Andre verdensreligioner har den sindighet at de forstår at mennesker ikke var eller er guder. Det er kirke-kristendommens biskoper, teologer og apologeter som mangler evne til å skille klart mellom mytologi og historie. 
   

FUNDAMENTALISME


Enhver prest som har avlagt sitt ordinasjonsløfte til bekjennelsen (stadig grunnlovsfestet) er i sin opptreden som prest i Den norske kirke FUNDAMENTALIST! Derfor må kirkens sementerte teologiske begreper komme i sentrum for en bred offentlig debatt mellom teologer, kirkens troende, vantro OG statens borgere i alle medier (presse, kringkasting og nettaviser). 
  
Bekjennelsen består urørt fordi Den norske kirke ikke er villig til å svare på kirkemedlemmenes utfordrende, konkrete utfordringer. Vi får ingen avklaring på hva man egentlig legger i endringsforslagene til Grunnloven.

Den tilsynelatende uangripelige og sterkt dogmatiske bekjennelse som Den norske kirke fremdeles har stående som grunnlovsfestet kan ikke behandles av en "folkeforsamling" på en effektiv måte før den har vært belyst og gjennomdebattert av det "folket" som stadig (av kirken selv) knyttes til begrepet "folkekirke". 

Den kristne høyre-politikeren Bent Høyes selsomme oppfatning at det er liten toleranse for den "kristne tro" er selvsagt et meget populært utsagn i kristen-Norge OG for Vårt Lands lesere. Men det er påfallende at Bent Høie IKKE presiserer tankeinnholdet  i den kristne offisielle bekjennelse, hvor intoleransen er satt i religiøst system.

Høyre-politikeren bidrar ikke til noen oppklaring av eller opplysning om den aktuelle kirkelig-dogmatiske lære. Det er han ikke alene om. Men det er nettopp denne lære og dogmatikk - Confessio Augustana - den såkalte "folkekirke" har som teologisk-ideologisk grunnlag! Så vidt jeg forstår vil ikke kirkens utnevnelse av biskoper endre deres lojalitet og lydighet til bekjennelsen. 


FORKVAKLET TEOLOGI


"Forkvaklet teologi av Ludvig Nessa"... "Ludvig Nessa og Per Haakonsen skaper et tragisk bilde av norsk kristenliv", skriver henholdsvis Vårt Lands sjefsredaktør OG avisens kommentar-debattredaktør på Verdidebatt.

Er ikke tankeinnholdet i Augustana art. 1 og 17 "forkvaklet teologi"? Hvordan kan dette ekstremistiske tankeinnhold, så og si uten debatt, danne grunnlag for en såkalt "folkekirke"?  

Mange forsøker, som disse to journalister i Vårt Land, å marginalisere og/eller isolere de såkalt "apokalyptiske og messianske tema" (som i følge Michael Sells brukes som begrunnelse for voldelige konflikter) til "ekstremister". 

Det handler ikke om norske kristne ekstremister, om  amerikanske kristne apokalyptikere, eller om den saudi-arabiske salafisten Safar Al-Hawali, men om Jesu mytologiske oldtids-forestillinger - slik de er oss overlevert i kirkens AUTORISERTE skrifter. Romerkirken på 300-tallet gjorde Jesus fra Nazareth til "Gud" (flere århundrer før islam eksisterte).  

De doms- og straffetrusler Jesus fra Nazareth i sin (relative) enfoldighet og dualistisk-sekteriske villfarelse slynget mot sine jødiske meningsmotstandere i en meget lokal og avgrenset teologisk konflikt, fikk i romerriket ca. 300 år etter hans død guddommelig sanksjon (jfr. Den nicænske bekjennelse).  

"Det gjelder mennesker som ikke tror på endring gjennom gradvis utvikling, men tror på en katastrofe, en dommedag, som skal bringe den nye tidsalderen", sier Michael Sells i følge Vårt Land.

Den av kirken (stadig) forgudete Jesus fra Nazareth befinner seg innenfor den eskatologisk-apokalyptiske bevegelse fra århundrene omkring vår tidsregning, og ingen moderne teologer, apologeter eller filosofer kan omskape ham til noe annet enn det historiske menneske han var.

Ludvig Nessa og Per Haakonsen er ektefødte barn av lutherdommen. De som har kjennskap til tankeinnholdet i kirkefaderen MARTIN LUTHERS skrifter fra 1500-tallet og vårt lands offisielle evangelisk-lutherske lære i dag vet at alle hendelser og "katastrofer" i verden ble og blir fortolket innenfor et (kirkelig) mytologisk-eskatologisk verdensbilde og historiesyn. MARTIN LUTHER har i sine skrifter uttrykt langt mer ekstreme synspunkter enn både L. Nessa og P. Haakonsen.

I min (interne) kommunikasjon med Verdidebatts redaksjon har jeg ordrett sitert flere avsnitt fra det luthersk-protestantiske Confessio Augustana. Jeg har gjentatte ganger stilt spørsmålet om fordømmelsen av navngitte "annleis truande" i denne sentrale autoriserte konfesjonelle  bekjennelse er i samsvar med Verdidebatts "etiske retningslinjer" OG med kravet om "respektfull dialog" (som debattlederen hevder jeg har forbrutt meg mot). Mine konkrete spørsmål er så langt ikke blitt besvart. 


"Satans disippel" 


Denne type stygge ytringer ble ikke moderert på Verdidebatt fordi den inngår i den dualistiske menneskevurdering  som utledes av kristendommens mytologiske verdensbilde, og som ligger til grunn for denne religionens heslige doms- og straffetrusler mot den ikke-kristne del av menneskeheten. 

Slik språkbruk og holdning til en motdebattant synes å være i samsvar med Verdidebatts "etiske retningslinjer", og det debattlederen kaller "respektfull dialog". 

Jeg minner om at Jesus i Joh. evang. sier til jødene at de har "djevelen til far", og at Jesus er alle kristne kirkers og menigheters overmenneskelige, ufeilbarlige autoritet og ideal. Når Jesus i evangelieskriftene betegner sine jødiske meningsmotstandere med språkets verste gloser, er det ikke så rart at et kristelig forum som Verdidebatt følger opp med tilsvarende språkbruk overfor sine meningsmotstandere. Jesu aggressive fordømmelser i evangelieskriftene er i kristendommen autorisert som "Guds ord". 

"Forbannet være den som forkynner et annet evangelium", skriver en kristen-troende blogger på Verdidebatt, med henvisning til Paulus' ord i Galaterne 1: 8 - 9. Også dette synes å være akseptabel språkbruk i samsvar med Verdidebatts "etiske retningslinjer".

Jeg antar at Vårt Lands redaktører og journalister slutter seg til Paulus' ord. Den som betrakter sin motpart som forbannet og fordømt  (likestilt med "djevlene", følgelig  ond  av natur) har satt seg utenfor dialogens rom, og dermed også utenfor presseetikkens gyldighetsområde. 


"Det er umulig å føre en normal diskusjon", skriver en professor og TF-teolog på Verdidebatt. Han har selvsagt rett i dette, men det oppsiktsvekkende (for ikke å si: avslørende) er at han med sin professor-tittel ikke selv er i stand til å bidra til en "normal diskusjon". Det skyldes nok at han er ORDINERT teolog, og derfor forpliktet på den samme primitive voldseskatologi og oldtidsmytologi som Vårt Lands redaksjon OG majoriteten av kristen-troende debattanter på Verdidebatt bekjenner seg til. 

Som høyt utdannete kirkeledere og troslærere, dvs. som forvaltere av vårt lands "offentlige religion", er det besynderlig at biskoper og ordinerte teologer på Vårt Lands Verdidebatt ikke synes kapable til å besvare meget enkle, konkrete spørsmål vedrørerende den bekjennelse de offentlig  har avgitt ordinasjonsløfte til, og som de vokter så omhyggelig.   

Anarki på Vårt Lands Verdidebatt 


Redaksjonen har ikke fulgt de formelle regler og retningslinjer den er forpliktet på, verken på forumet eller direkte til undertegnede (da mail-kontakt ble opprettet). Det er ikke normal debattskikk å slette tekstavsnitt man subjektivt ikke liker, stenge tråden for kommentarer på dette grunnlag, utestenge skribenten (først midlertidig, så permanent) OG nekte den berørte skribent og blogger tilsvarsrett. 

Som kontrast vil jeg fremheve Dagsavisens debattforum Nye Meninger, hvor de presse-etiske retningslinjer er blitt praktisert på en helt annen måte (jf. tilfellet Ole Jørgen Anfindsen, hvor redaksjonen slettet et av hans innlegg). Noen av de debattanter som kritiserte Dagsavisens og Nye meningers avgjørelse har interessant nok forflyttet seg til Vårt Lands Verdidebatt, i den naive tro at her er "ordet fritt".  

Verdt å merke seg: Ole Jørgen Anfindsen ble ikke utestengt fra Dagsavisens debattforum, og så vidt jeg forstår fikk han benytte seg av tilsvarsretten. Anfindsen er fortsatt en aktiv skribent på Nye meninger OG på Verdidebatt. På sistnevnte forum har han mange sympatisører (som vi vet ble Anfindsen endog invitert som gjesteskribent  av Verdidebatts redaksjon). 

Noen av innvendingene mot Dagsavisens debattredaksjon gikk ut på at den stemplet Anfindsen som "rasist". Ingen av dem henviste til Ole Jørgen Anfindsens egne ord i Klassekampens intervju med ham april 2010:  "Ja, jeg er rasist".

En selverklært rasist, som også har betegnet seg som kristen, får altså langt større spillerom for sine ytringer på Verdidebatt enn en kritiker av den religiøst-sjelelige rasisme som Den norske kirke lærer og forkynner i sin konfesjonelle, offisielle bekjennelse.

Her kan tilføyes at O. J. Anfindsen og A. B. Breivik, som begge betegner seg som kristne, er inspirert av "Fjordmans" ideologi. Fordømmelsen av islam og muslimer knytter disse såkalt "høyre-ekstremister" tett opp mot Confessio Augustana art. 1:  Statskirkens og Folkekirkens viktigste teologisk-ideologiske skriftgrunnlag.


Fordømmelsen av muslimer ("muhammedanerne") er autorisert av kirken OG sanksjonert av staten. Det står skrevet i Confessio Augustana. Hvilken straff muslimene skal dømmes til blir uttalt i art. 17 i samme skrift.

Det kan derfor ikke overraske at Vårt Lands Verdidebatt helt fra starten har gitt åpning for regelrett sjikane av islam, koranen og Muhammed (leserne kan selv studere den lange rekken av hatske innlegg på Verdidebatt, ved å søke på "islam" og beslektede emneord). Ikke så få av slagordene synes å være "klippet ut" fra de heslige anti-islamske nettsider vi har fått innblikk i etter 22. juli.
  

I papiravisene er det normalt PLASSHENSYN  som medfører forkortelser og/eller sletting av avsnitt i et debattinnlegg, og ikke så få debattredaksjoner i papiravisene har falt for fristelsen til å avvise uønskede ytringer på dette vikarierende grunnlag. På Internett er PLASSHENSYN intet problem, og redaktørenes grunngivelser vil derfor nødvendigvis påkalle en langt mer nærgående offentlig interesse. 

På Verdidebatt ser vi at redaksjonen har lagt lokk på all debatt. Debattlederens begrunnelse tåler ikke en nærgående analyse.

Når en debattleder opptrer på begge sider av gjerdet, både som redaktør/moderator OG som deltaker/debattant, får vi en sammenblanding av roller som kan gi uheldige utslag. Resultatet blir subjektiv og inkonsekvent moderering, slik vi kan finne utallige eksempler på i Vårt Lands debattforum.

Fordi moral og etikk for den kristen-troende alltid er underordnet den kristne dogmatikk, fremstår modereringen vilkårlig og lite gjennomtenkt. Når en debattleder ikke selv overholder avisens "etiske retningslinjer", blir resultatet et uforutsigbart anarki. Når debattlederen godtar en rekke avsporinger på sin egen tråd, men sletter avsporinger på andre tråder, er det bare ett av mange eksempler på den (subjektive) vilkårlighet som råder på Verdidebatt.

I avisen Vårt Land er lojaliteten til den kristne dogmatikk langt sterkere enn hensynet til "etiske retningslinjer". Men det er å håpe at Verdidebatts redaksjon har tilstrekkelig presse-etisk anstendighet til å forstå at alt undertegnede har publisert på Verdidebatt tilhører offentligheten, ikke dette debattforumets snevre kirkelig-dogmatiske interesser.

Mange umodererte innlegg/kommentarer på Verdidebatt faller innenfor den dualistiske teologi og antropologi som Den norske (stats)kirke i "Skrift og Bekjennelse" har autorisert de siste 500 år (jf. Confessio Augustana).

Begrepet "verdier" vil på grunnlag av Vårt Lands bruk av ordet alltid ende i en religiøs, teologisk definisjon. Derfor må vi stadig etterlyse hva Vårt Lands redaktører sikter til med ordet "verdi".

I påskeuken ble det publisert en serie påskeprekener på Verdidebatt. Det er ikke første gang dette debattforum blir forvandlet til et "kirkerom". Vet ikke debattredaksjonen forskjell på preken og debatt? 

En debattant (ordinert teolog) har ganske nylig på sin profil utelukkende presentert seg gjennom et bilde av presten på prekestolen. Mer avslørende kan det knapt bli.

Hva mener Vårt Land med ordet "debatt", uten å definere det? Betydningen av "verdier" i kirkens språkbruk er heslig, skammelig og amoralsk, fordi den er basert på forestillingen om menneskeheten i "guder" og "djevler". De ansvarlige på "Verdidebatt" har staket ut kursen.


---------------------------------    


Rektor ved Misjonshøgskolen  i Stavanger (MHS)  er fast skribent i Stavanger Aftenblads ukentlige livsynsspalte. Etter 22. juli skrev han en lederartikkel i bladet "Misjonsmarka. Meldingsblad for Misjonshøgskolen"  (4/2011): 

"MHS ønsker å forske på det multikulturelle  alle steder i verden. Vi tror multikulturelle samfunn ikke bare er uunngåelige og normalt, men at det er det gode samfunn".

(min utheving)

Utsagnet er villedende og tilslørende, men karakteristisk for hvordan kirken forsøker å monopolisere positivt ladete ord og begreper, eller: "kolonisere underbevisstheten".

Alle gode "verdier" vil den som kjent gjøre til sine. Men vi kan alle lese oss til hva Confessio Augustana sier. Det finnes ikke noe multikulturelt samfunn i Den norske kirkes bekjennelse, med mindre man er DØPT til  "Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn". Den som ikke underkaster seg Den norske kirkes luthersk-evangelisk kristendomstype blir i Augustana dømt til evigvarende tortur. 

Hvorfor snakker ikke den norske luthersk-evangeliske kirke SANT om sin bekjennelse og teologi? 

I et "multikulturelt" samfunn kan ulike livsoppfatninger leve side og side, men kirken driver MISJON fordi den ikke tolererer livssyns- og religionsmangfold. De ikke-kristne må omvendes og døpes for å tilegne seg det menneskeverd som kvalifiserer til frelse.

Den religiøst-sjelelige rasisme og sterke front mot "annleis truande" forkynnes og praktiseres i de fleste kristne kirkesamfunn verden over. 
 

"Det stinkar av Israel, "Guds folk??" skriver en notorisk Israels-hater på Verdidebatt (25. jan. 2012). Moderator/debattleder reagerer ikke. Her blir et folk og en stat karakterisert som illeluktende, og vi kan spørre: er det bevisst eller ubevisst at debattanten forbinder seg med den tidlige kirke-kristne antisemittiske propaganda at jødene utsondret en særlig lukt? 

Kan det tenkes at debattlederen på Verdidebatt faktisk deler denne debattantens synspunkter på Israel, og at denne uhyre grove tittelen derfor ikke blir moderert? Hvor infam er det mulig å bli ut fra religiøs forvillelse? Både debattanten og debattredaksjonen på Verdidebatt blir fullstendig avkledd. Det velkjente kirke-kristne jødehatet tyter frem i all sin gru.

I det luthersk-protestantiske skriftet Confessio Augustana (art. 17) møter vi i sin groveste form det HAT mot annerledestenkende ("annleis truande"), som jødene mer enn noen har erfart fysisk og sjelelig gjennom mer enn halvannet årtusen. Hos den kristne ulmer dette primitive barbariet rett under overflaten. Kirkehistorien har vist at veien ikke er lang fra slike tankeforstyrrelser til voldsbruk, fra det å demonisere sine meningsmotstandere til å drepe dem.

La meg sitere et avsnitt fra Judth Vogts bok "Jødenes ukristelige image" (1996):

"I 1401 sendte Freiburg Byråd i Breisgau et bønneskrift til hertug Leopold med ønsket om å fordrive jødene fra byen, da alle jøder hvert syvende år må få tak i kristent blod... som de skal smøre på tungen og la synke for å oppnå et forlenget liv og særlig ut fra ønsket om ikke å STINKE. For hvis de mangler dette blod STINKER de så avskyelig at ingen kan oppholde seg nær dem. 

Også Abraham av Santa Clara bedyret at jøder behøver kristenblod for å motvirke deres forhatte, gemene og avskyelige STANK".  

(Judith Vogt er cand.polit. fra København Universitet, og har i mer enn 25 år spesialisert seg på analyse av billedpropaganda. For denne innsats ble hun i 1992 norsk statsstipendiat. Boken "Jødenes ukristelige image", med et "Register over beskyldninger mot jødene" bakerst i boken, er ikke bare avslørende, men drepende  for de kristne europeiske kirker. Jeg har på Verdidebatt nevnt bøkene ved flere anledninger. Ingen har opplyst noe kjennskap til Judith Vogts dokumentasjon av jødehatets historie, fra middelalderen til vår tid, til tross for at en av hennes bøker ble utgitt med støtte av Nansenfondet!  I Judith Vogts trilogi: 1978, 1990 og 1996 blir mange hundre antijødiske  illustrasjoner utdypet og ledsaget av en fyldig og veldokumentert tekst.) 

De fleste ordinerte prester/teologer og deres kristent oppdratte (indoktrinerte) tilhengere, konfirmanter og elever/studenter, henger hjelpeløst fast i den mytologisk-primitive forestillingsverden fra oldtiden, mens JØDEDOMMEN allerede i antikken frigjorde seg fra "mythos" og vandret videre på historiens veier, med både "ethos" og "logos" som veivisere. Derfor ser vi at jødene ikke besvarer det kristne hat og den voldsomme aggresjon som rettes mot dem.

Jødene er et sivilisert kulturfolk, som tidlig omfavnet både rasjonalismen og humanismen. De er suverent uavhengige og trenger ikke "lillebror" kristendommen, som aldri blir voksen. 

Rektor ved Misjonshøgskolen  skriver i Stavanger Aftenblads ukentlige livssynsspalte 

"at misjon ikke minst må skje gjennom en DIALOGISK måte å samtale om troen på den torturerte og oppstandne Jesus Kristus på med mennesker som ikke deler denne troen. Det er først når man kan kan LYTTE SEG INN til hverandres hjerter og trosmessige beveggrunner at hjerter kan beveges...
 
Kirken er sendt av Gud til verden, men den stormer ikke verden med imperialistiske felttog. Men kristne tror fortsatt på Dødens Overvinner, ønsker å avlegge et vitnesbyrd om påskens Gud i hverdagslige samtaler om tro og liv, og inviterer åpent til de trosfellesskapene som finner sin plass ved hvert nes i dette vårt lille land hver søndags formiddag".  

Språkbruken er fenomenal, men også avslørende. Hvor i kirkens historie og autoriserte skriftgrunnlag finner vi en DIALOGISK måte å samtale om "troen" på?  Hvor i kirkens autoriserte bekjennelser tales det om DIALOG overhodet?

Hvordan har kirke og misjon gjennom historien "lyttet seg inn til" til jødedommens åndelige gudsoppfatning?  Påfallende nok: ingen skriftlige eller historiske referanser oppgis.

Ved å lese (interne) misjonstidsskrifter forstår vi hvilket enormt organisasjonsapparat - hvilken IDEOLOGI - som styrer kirkens "imperialistiske felttog".

Noe multikulturelt samfunn utover dåp (renselse/gjenfødelse) OG nattverd ("de helliges samfunn") eksisterer ikke i Den norske kirke, annet enn rent formelt, dvs. i medlemsregisteret.

I Confessio Augustana art. 1 og 17 blir tvert om en rekke kristne sekter og religiøse bevegelser navngitt og fordømt. Den kristne sekterisme omfatter også egne trosbrødre. Et enkelt spørsmål som voksendåp har vært nok til å splitte den protestantiske kirke i hele 500 år. Vi forstår jo da at kirken har langt større problemer å streve med enn "multikulturalisme".  

Og så våger kirken å snakke om DIALOG, når den selv gjennom 500 år ikke har klart å kommunisere sivilisert med sine nærmeste trosfeller!


Generalsekretær i Den norske Israelsmisjon sier det slik i en leder i et annonsebilag i Vårt Land:

"Visste du at bare 5 prosent av den jødiske befolkning i Israel VET at Jesus stod opp fra de døde, og at bare 1 prosent HAR FORSTÅTT at det sentrale i Jesu budskap handler om frelse? ... Både den vestlige antisemittisme og den kirkelige antijudaisme har skapt avstand mellom kirken og det jødiske folk, og gjort det vanskelig å formidle et troverdig evangelium...

Israelsmisjonen har ett hovedfokus: Vi vil gi evangeliet tilbake til det jødiske folk. Det vil vi gjøre med respekt og kjærlighet. Misjon er ikke propaganda eller tvang. Misjon er et forsøk på å dele det som betyr aller mest for oss... For oss innebærer det både et oppgjør med fortidens synder, men også frimodig bekjennelse av at Jesus er Messias...

Pinsedag er ikke avslutningen, men snarere begynnelsen på et fornyet engasjement for misjon, først og fremst blant jøder. Det vitner hele Apostelgjerningene om. Har vi glemt det?..".

Så henvises det til Lausannebevegelsens verdenskonferanse 2010: "Ingen nasjon, jøde eller hedning er unntatt fra Misjonsbefalingens rekkevidde". De avsluttende linjer lyder slik: "Israelsmisjon er ingen interesse for spesielt interesserte. Det er et oppdrag og og en oppgave for HELE KIRKEN".

Den TOTALITÆRE kristendom trer klart frem. Sitatet ovenfor oser av forakt for jøder, som ikke VET og ikke FORSTÅR... Hvordan reagerer de kristne kirker når "annleis truande", som jøder, muslimer - og vi andre - avviser deres "evangelium"?  Da er det ikke dialog, men evig torturstraff vi blir truet med!

I sitatet ovenfor trekkes et skille mellom "vestlig antisemittisme" og "kirkelig antijudaisme", hvilket er en meget subtil og villedende språkbruk kirkelige teologer benytter for å frita kirken for den blytunge skyld den bærer for nær 2000 års terror mot det jødiske folk i det kristne Europa.

Slik forsøker kristne teologer og apologeter å unnvike det oppgjør med historiens synder - det heslige menneskesyn - de med nødvendighet må stilles til ansvar for. I mellomtiden skriker de med så mange hysteriske stemmer at man ofte må holde seg for ørene. Holdningen til jøder, jødedom og staten Israel er snart medlidende, snart aggressiv, alt etter som man er en kristen "Israels-venn" eller "Israels-fiende".

En prisbelønnet kokk uttalte i Vårt Land 4. april 2012 at  "mat kan være fredsskapende" (ved påsketider får lammet og lammesteken selvsagt en tilleggsbetydning i en religiøst-kristen sammenheng: Guds lam som bar/bærer verdens synd...).

Kokken forteller i denne artikkelen om et måltid hvor de inviterte gjestene tilhørte ulike trosretninger:

"Jeg SYNES JO SYND PÅ DEM som ikke tror, eller de som tror på noe annet. Muslimene er så mange og har en så sterk tro. Jeg tenker at hvis de ber til FEIL GUD og ikke får noe svar, så er det trist for dem. - Hvordan så sikker på at du tror på den rette Gud? - Jeg er bare sikker." 

Her svarer kokken med banale, intetsigende "bønnesvar", og Vårt Lands journalist har ingen kritiske bemerkninger.

Denne uhyre nedlatende holdningen overfor "de som ikke tror, eller de som tror på noe annet" gjenkjenner vi i all kirke-kristen teologi og antropologi.

---------------------------- 

G. Ullestad
02.05.2012