Gjennom historien har korset vært et symbol på religionsforfølgelse og sekterisme. Korset var
et romersk henrettelsesvåpen, et uttrykk for voldsmakten. Det er et kunstig resonnement som ligger bak bruken av korset i en motsatt betydning av det voldsteologiske innhold, som er blitt omdreiet av kirken å gi det en positiv verdi som
aldri har foreligget.
Korset står for tortur og død. Kristendommen ble presset, diktert og truet på det norske folk. Kong Olav, som vi kaller for «den
hellige», kristnet sine landsmenn ved å presse sultne huggormer ned gjennom halsen på folk. Korsfarerne i middelalderen sørget for at korssymbolet ble fylt med aggressiv antisemittisme, og det innholdet har
aldri og kan aldri forlate korset.
Det påstått positive ved korset er for lengst gått over i historien og står for falske verdier. Vi kan jo sammenligne korsets symbol
med jødedommens symbol: en stjerne, og islam: en halvmåne. Begge disse symboler har en kosmisk dimensjon.
Det kristne KORS er
lurt på oss av kristen-teologisk herskesyke. Kirken kan beholde korsflagget, hvis den ikke kan oppgi sin barbariske eskatologi. Hvis det er meningen at staten skal skilles fra kirken (som dens autoritet for konstitusjon og lover), så
må staten la kirken ta korset med seg. Et folk må ha et nasjonalt symbol, som forener alle landets borgere. Det er et formål som korset kommer i stadig skarpere konflikt med.
Jeg foreslår følgende: Sett sammen en gruppe av våre beste kunstnere (som står nøytrale overfor religioner) og gi dem i oppdrag å lage forslag til et nytt nasjonal-symbol. Jeg selv håper
snart å få oppleve en 17. mai uten kors.
Generalsekretær i Humanetisk Forbund (HEF), Kristin Miles forsvar for
korsflagget virker personlig motivert og tar ikke hensyn til objektive interesser. Å avvise korset som et religiøst symbol i dag er både historieløst og kunnskapsløst.
Det underliggende motiv er kanskje å benytte korsflagget som et symbol mot for sterk innvandring av andre religioner, men der må vi bruke andre virkemidler enn et så ensidig religiøst og teologisk symbol
som korset. Det må være mulig å finne et mer effektivt symbol for våre nasjonal-demokratiske verdier enn et som er ladet med et religiøst-autoritært innhold, blottet for demokratiske
idealer.
HEF-journalist og religionsviter Helene Lindqvist spør om noen mener seg fornærmet over korset i flagget? Bare å stille et slikt spørsmål er avslørende. Jeg
kan forsikre Lindqvist om at jeg er like fornærmet som om hun hadde sagt at hvis jeg ikke omvender meg til kristentroen, er jeg allerede dømt (jf. Joh. 3. 18).
Lindqvist bør ikke ta for gitt at alle ikke-kristne lesere på dette forum (eller nordmenn generelt) er like teologisk ureflektert som hun selv.
Jeg
registrerer med stor interesse at både Helene Lindqvist og Elias Vågnes støtter seg til Kristin Miles uttalelse i denne flagg-saken (kfr. www.fritanke.no). Av en religionsviter med mastergrad fra Universitetet
i Bergen hadde jeg forventet atskillig større grad av faktisk nøktern religionshistorisk informasjon og refleksjon om korsets betydning enn de flåsete og subjektive bemerkninger Helene Lindqvist fremfører
på denne tråden (vi ser at flere humanetikere ironisk nok forsvarer korsflagget).
Den merkverdige «legering» mellom kristendom og humanisme
som holder på å flyte inn i HEF er sørgelig og meget betenkelig. Kristendommen er uløselig sementert i det autoritære menneskesyn, hvor KORSET er «pisken» som holder den totalitære
ideologi på plass innenfor sitt diktatur.
Korsets symbolikk
Jeg
gjengir nedenfor en del sitater fra J. Ursins bok: Kristne symboler (Land og Kirke 1949, s. 68 flg.), hvor forfatteren
vil forklare «kristendommens sinnbilder». Forfatteren var i mange år prest ved den norske kirkes sjømannskirke i London. Etter sin hjemkomst fra London ble han oppfordret av en Oslo-avis til å skrive
en artikkelserie vedrørende kristelig symbolikk.
«Nevnte avisartikler er lagt til grunn for nærværende bok», opplyser Ursin i forordet (visstnok
den første i sitt slag i Norden). I forordet ber forfatteren om at denne håndboken i kristelig symbolikk vil bidra til Guds rikes fremme.
Undertgnede gjør oppmerksom
på at alt som nedenfor er oppgitt i kursiv skrift er hentet fra J. Ursins bok. Det er Ursins utlegninger av korsets symbolikk jeg nedenfor refererer:
«Korset er det samlende merket for alle Kristus-tilbedere... det er korset som skiller mellom folkene, mellom levende og døde. De som går utenom korset, går utenom Kristus...
Det finnes i kunsten en mengde forskjellige korstyper.
(J. Ursin nevner og beskriver en rekke korstyper: det nakne kors, det latinske kors, det greske
kors, det «gammeltestamentlige» eller «egyptiske» kors, Andreas-korset, kors-kvadratet... Hakekorset blir ikke nevnt, til tross for at boken ble utgitt bare fire år etter
2. verdenskrig).
Ursin forklarer kosfestelsesbildets symbolikk i kunsten på følgende måte:
«Jesu kors var plantet
i jorden, dets topp gikk mot himmelen, dets tverrstykke pekte horisontalt i hver sin retning (her henviser Ursin til Salme 139. 7-10). Enn videre at Jesu offer hadde sin virkning i himmel, i
dødsriket, og til jordens ytterste ender. Korset er dannet slik at det ene tre settes på tvers av det annet. På Golgata møtes det som gikk på tvers av hverandre. Himmelen møtte jorden - på
tvers – og dannet kors. Gud møtte mennesket – på tvers - og det ble kors. Guds hellighet møtte menneskenes synd – på tvers – og i kors. Kjærligheten møtte hat – på
tvers – i kors. Nåde møtte skyldighet – likeledes på tvers - i kors.
Men likesom tverrtreet er felt inn i og forenet med lengdetreet i korset, således forener
også korset disse skarpe motsetninger... i korset går motsetningen opp i hverandre og forenes. Det er korsets gåte. I korset møter Gud mennesket slik det er – og forlikes. Her møtes Guds hellighet og
menneskets hesligste synd - og alt er godt.
Korset er videre et seierens og livets symbol. Dette kommer undertiden frem ved at det er malt et kranium (av og til også knokler) ved
korsfoten. Meningen er at i den første Adam måtte alle dø, men nå – i den annen Adam, Jesus Kristus – er døden overvunnet. Derfor ligger kraniet ved korsets fot. I
den korsfestede Kristus begynner det nye liv.
(Hursin forteller at også «blad og grener» ved korsets fot samt «slangen» ved korsets fot
skal symbolisere at «satan og synden er overvunnet»).
I den bibelske skildring understrekes sterkt at Herren var ensom i lidelsen: «Alle forlot ham og flyktet»...
Kristus var jo i hele sitt jordeliv på en måte den ensomme: «Han kom til sitt eget, men Hans egne tok ikke i mot Ham». Men aldri var Han mer ensom enn i lidelsen og mørket på Golgata,
forkastet av mennesker og forlatt av Gud... På Golgata er frelsens symbol og det store veiskille. Vi minnes om dette når vi ser presteklærne i vår kirke. Prestene har jo på sine presteklær ofte de
tre kors. Det store - messehagelen – skal minne om frelsens merke, Jesu Kristi kors. De to små kors som mange prester bærer i snoren på sitt bryst, har fått den symbolikk at de skal minne om
de to kors som sto sammen med Golgata-korset. De skal minne om valget: FRELSE eller FORTAPELSE.
Etter tradisjonen var røveren på Herrens høyre
side den som valgte livets vei. Dette siste kommer symbolsk frem derved at såret i Jesu side er på hans høyre side (på tilskuerens venstre). Det var ved Jesu sår og
blod at også denne røveren ble frelst. At Jesu sår og likeledes røveren som omvendte seg og ble frelst, er på Hans høyre side, minner om Jesu ord i Matt. 25.
33...
Den opprinnelige grunn til at Jesu sår sees på Hans høyre side, sies å være et ord hos profeten Ezekiel (47. 1-2)..
Men - som det ofte er sagt – husk på at Jesu høyre side er tilskuerens hjerte-side. Også dette har en tenkt på i den kristne kunst. På de fleste framstillinger
vil en også finne at Kristus bøyer hodet til høyre, - mot den angrende røver.
I mange av de store katedralers grunnplan er det oppe i koret
en liten bøyning, slik at det på tegninger ser skjevt ut (forfatteren nevner her katedralen i York, Lichfield og Trondheim). Men dette skjeve skal nettopp symbolisere Frelserens hodebøyning
på korset! Av og til er det mot nord, andre ganger mot sør...
Korset er kjærlighetens symbol. En har da naturligvis også tenkt på Jesu
utstrakte armer på korset, så vidt favnende at det gjaldt alle mennesker, for alle slekter og tider (her følger noen tanker om fremstillingene av den korsfestede Kristus utbredte og/eller opprakte armer...). Men
det alminneligste er altså de utbredte armer, med den vakre og gripende symbolikk som ligger heri.
Da solen hører dagen til og månen mørket, har man
i tidligere tider her også lagt den sinnbilledlige tale at solen på korsfestelsesbilder representerer de gode makter, og månen de onde makter. Derfor er da også solen så godt som alltid plassert på
Jesu høyre side... Undertiden finner en at korset står på et understell med tre trinn. Tanken her er at korset og dets gave til menneskeslekten har sitt fundament i og hviler på den treenige Guds kjærlighet
og vise råd...
I nyere symbolikk ser en at korset er satt sammen med anker og hjerte... Korset representerer troen, - den frelsende tro... Før vi forlater Kristus-symbolene, skal
vi nevne at det i våre dager er en ikke ualminnelig mening at fremstillingene av Kristus i billedkunsten er veik og lite mandig. Til dette er å si at kunstnerne ofte i tidens løp har prøvd å få fram nettopp
det mandige og sterke. Såvel i eldre som i nyere kirkekunst fins eksempler på den mandige fremstilling av Kristus...
--------------------------
Kfr. gjerne Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Korsets_tegn
På http://www.snl.no/kristne_symboler
leser vi følgende: «Fra 312 e. Kr. ble korset ikke bare kirkens, men også KEISERENS offisielle symbol, og kom etter hvert til å stå for den kristne verden som helhet» (mine
uthevinger).
Det er få tegn til avbildninger av korset før 300-tallet, altså før keiser Konstantins tid (i de første århundrer var fisken symbol
for Jesus og kristendommen). Da Jesus ble gjort til «Gud» av den hedensk-romerske keiser KONSTANTIN og hans biskoper, ble jødene gjort ansvarlige for Jesu korsfestelse - og dermed for mord
på Gud.
Korset ble automatisk et symbol på jødeforfølgelse. Det er også bakgrunnen for at korstogene var preget av jødeforfølgelser (hvor
også nordmenn deltok). Spesielt i Norge har korset vært et antisemittisk symbol.
I «Religionsleksikon» (Cap. 2002) står følgende
om korset:
«Fremfor alt er imidlertid KORSET kristendommens mest sentrale symbol, og korset står ofte for den kristne religion som helhet. KORSET
er symbolet på Jesu korsfestelse og dermed på hans soningsdød, den sentrale frelseshandling i den kristne religion.
Kors med Kristus-figur (krusifiks)
spiller en viktig rolle i de fleste store kirkesamfunn, f.eks. som sentralt element i altertavler. Miniatyrkors bæres av mange kristne innen de fleste kirkesamfunn, og kors kan
høre til prestens liturgiske drakt, eventuelt daglige embetsdrakt».
-------------------------
24/5-12
Mvh. G. Ullestad