Kristus fortsatt nærværende i verden?

"Åndskampen"

 

"Kristendommen vil alltid si ting om verden som ikke umiddelbart oppleves som sant".

"Den danske teologen Jakob Wolf skriver at vi ikke har erfaringer for at noen er oppstått fra de døde. Derfor kan det virke meningsløst å bekjenne legemets oppstandelse. Men selv om oppstandelsestroen ikke er erfaringsbasert, så finner den likevel gjenklang i våre alminnelige livserfaringer.

Det er mye kristendom vi ikke kan utlede fra våre egne liv. Men når vi hører ordene sagt, når vi selv sier dem, så blir de likevel troverdige for oss. Det er noe ved ordene som handler om oss, selv om de kommer utenfra".

 

(Dr. theol. Åste Dokka, Verdidebatt)  

 

«Åndskamp» innenfor en kristelig kontekst refererer til en kosmisk strid mellom Gud og Satan. Det handler ikke om upersonlige makter/krefter, heller ikke om menneskesinnets irrganger. Gud og Satan er skildret og forstått som to identifiserbare antagonistiske (maskuline) vesener/personer med vilje, bevissthet og målrettet virkekraft i verden. 

Ingen luthersk, katolsk eller ortodoks biskop har så vidt jeg vet avblåst denne kampen. Alle som har lest evangelieskriftene vet at Jesus fra Nazareth var fortrolig med (de senjødiske) forestillinger om engler, ånder og demoner. Den kristne bibel (NT) forteller at Jesus møtte djevelen personlig i ørkenen, og at han snakket direkte til de demoner som hadde «besatt» menneskene.

Gjør ikke også katolske exorcister det samme i dag? Disse er i motsetning til Jesus profesjonelle exorcister, dvs. kurset og utdannet i demonologi og djevelutdrivelse. Det finnes bare mannlige exorcister i DKK, mens en overveiende del av de djevelbesatte er kvinner.

Det er bare noen få årtier siden religionsforsker og teologikritiker Eva Lundgren dokumenterte ikke bare vold mot kvinner i kristne miljøer, men også exsorcisme. Se boken "Djevleutdrivere. Eksorsisme i Norge" (1981).

 

I NT fortelles at Jesus hadde drevet hele syv ånder ut av Maria Magdalena. Hvilke (onde) ånder? Sykdom, opprørskhet eller psykiske forstyrrelser? Jesus tiltaler demonene, og de på sin side kjenner ham. Kom kanskje «Menneskesønnen» (som Jesus mente hadde tatt bolig i ham) fra den samme mytologiske åndeverden som andre engler og demoner?  

-------------------    

 

Uten kristendommens personifisering av djevelen i konkrete enkeltmennesker og grupper av mennesker kan man vanskelig forstå kirkens voldsteologi og voldshistorie. Hvordan skal vi ellers forstå kirkens (katolsk og luthersk) vanvittige jødeforfølgelser gjennom mer enn 1700 år, om ikke innenfor kirkelærernes antihumane/inhumane demonologi («Læren om hvordan djevelen virker på jorden»)? 

Jødene fikk erfare kirkens "sorteringssamfunn" i århundrer da de ble innestengt i ghettoer og - som «djevelens barn» forvist fra det menneskelige samfunn og kirke-kristne fellesskap. Kirkemennene tålte ikke deres fysiske nærvær.  

(Langt senere ble indianerne fordrevet og forvist til «reservater», svarte sør-afrikanere til «bantustan». Først erobring, så atskillelse og segregasjon. Apartheid har de kristne kirker sammen med koloniherrene praktisert i mange århundrer. Den kristne hvite mann betraktet afrikaneren så mindreverdig at om han ikke kunne utnyttes som slave eller hustjener, måtte han/hun isoleres fra det blodsrene/hellige kristne samfunn).

 

«På flere kirkemøter i tiden 1050–1338 krevde den katolske kirke et skille mellom jøder og kristne, og fra 1300-tallet ble det opprettet ghettoer i en rekke byer, blant annet i Roma, Paris, Frankfurt am Main, Mainz, Amsterdam og Praha. Disse jødekvarterene var på alle kanter omgitt av murer, og portene ble låst om natten».

(Store norske leksikon)

 

«...i 1555 ble Paul IV pave, og sendte etter to måneder ut sitt skriv Cum nimis absurdum, som bestemte at jøder skulle bo atskilt fra kristne. Mer enn én synagoge fikk de ikke ha, resten måtte rives. Hver jødisk mann måtte gå med gul lue, jødinnene med gule hodebånd. Gettoen deres ble plassert i det malaria-befengte området ved Tiberen. Bare to yrker var tillatt for dem: Pengeutlåning og salg av brukte klær».

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Getto 

https://www.dagen.no/dagensdebatt/kristenliv/Pavelig-demonologi-661296   

http://www.riksavisen.no/satans-synagoge/  

 

Pave Frans har fortsatt god nytte av djevelen og Satan-figuren. Han har nylig trukket djevelen inn som forklaring på presteskapets seksuelle overgrep.

Apostelen Peter fikk klar beskjed av Jesus da han våget å fremme noen tvilstanker. Peters tvil var Satans ånd! Paulus forklarer sin «torn i kjødet» med at det var en Satans engel som slo ham (for at han ikke skulle bli hovmodig). Hva Paulus har ment med tornen i kjødet har beskjeftiget teologer i århundrer, som også lekfolket på Verdidebatt nylig.

Antakelsen at Paulus var epileptiker er interessant. Et epileptisk anfall kan samsvare med beskrivelsene av hvordan Paulus ble slått til jorden på veien til Damaskus - med blindhet, hallusinasjoner (syns- og hørselsforstyrrelser) og redusert bevissthet. Det fortelles at Paulus ikke visste om han var i eller utenfor kroppen. Hvorfor Paulus "så" og "hørte"Jesus/Kristus, ikke Allah eller Buddha, trenger vel ingen kommentar. 

 

ADVENT («Herrens komme»): venter de kristne på Jesu/Guds fødselsdag, eller på Jesu/Guds annet komme?    

 

"Mens vi venter på noe godt" har presten Ingrid Nyhus som overskrift på Verdidebatt. Det er passe rundt, upresist og alment. År for år blir kirkens budskap mer og mer utvannet.

Avisen Vårt Land har de senere år utgitt et "adventsbilag". Det blir spennende hvilken vinkling avisen har dette år. 

Hvordan skal folkekirken (DnK), folkeavisen (VL) og folkepartiet (KrF) aktualisere og gjøre relevant adventstiden i kirkeåret? Vårt Land/Verdidebatt taler med mange tunger. Hva er sant, og hva er ikke sant? Advent er en eksklusiv kristen høytid, med et bestemt innhold. Noen av oss forsøker å få tak på det stadig mer diffuse innholdet.

 

Jeg siterer nedenfor biskop Kari Veiteberg på Verdidebatt. Det er avslørende at Oslo-biskopen henviser til FNs klimapanel (andre til Menneskerettighetene) - ikke til Jesu lære og predikantvirksomhet i evangelieskriftene.

Om det ikke sies høyt og eksplisitt kan det likevel tenkes at de mest nidkjære, høyrøstede klimapessimister (som pave Frans og noen norske biskoper) har Jesu dommedagsprofetier som referanse: denne verden skal forgå og en nyskapelse skal finne sted. Med Jesu endetidsforestillinger: en ny himmel og en ny jord...mitt rike er ikke av denne verden...

La ditt rike komme, ber de kristne i sitt Fader vår.Ny teologi og ny språkbruk tenkes alltid innenfor dette kristne, mytologiske verdensbildet. Det er mer enn påfallende at kirkene plutselig, etter ca. 2000 år, har fått spesiell omsorg for jordens og menneskers sårbarhet, som også for sosial rettferdighet.

Men den såkalt "rike verden" har i århundrer (for ikke å si årtusener) vært forbundet med "det kristne vesten": misjonsimperialisme, militarisme og kolonimaktenes grådige utbytting av mennesker og naturressurser. 

Vi trenger ikke en himmelsk Far, kirkelig Hyrde eller Hersker. Vi har kaste av oss slavelenkene, men kirken vil ha oss tilbake i lenker.

Det er åpenbart besværlig for de vestlige (og østlige) hovedkirker å ta innover seg sin autoritære, voldelige historie. Kanskje er det derfor de lutherske, katolske og ortodokse nasjonale kirker nå skjerper retorikken og strammer grepet - tilfeldigvis parallelt med ny-fascismen og høyre-ekstremismens "gjenoppstandelse" i Europa?

At diktatur og totalitarisme (førerdyrkelse, ensretting, religionshat og militarisme) igjen er på frammarsj i mange av den kristne kirkes kjerneområder i Europa, kan ikke forbause oss. Det er tvert om skremmende gjenkjennelig. 

To ødeleggende verdenskriger, folkemord, kolonikriger og kald krig i det forrige århundret er selvsagt ingen god "attest" for den kristen-europeiske kirke. Det er å håpe at ubehaget kan lede kirkesamfunnene til større grad av selverkjennelse, men langt er det lite som tyder på at så vil skje. 

 

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11746426-som-far-uten-hyrde 

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11748705-maktesloshetens-ubehag  

 

Nå vil den (desperate) folkekirkelige og liberale geistlighet/teologistand ha det til at Jesu "gudsrike" og "himmelrike"  egentlig handler om etisk integritet og troverdighet, om trosfrihet og toleranse, om omsorg for moder jord og sosial-politisk rettferdighet.

Nei! kirkelederes og troslæreres mange kampanjer, utspill og konferanser står ikke til troende. Med historien som tyngende byrde og Bekjennelsen og Det nye testamente (NT) som avgjørende, autorisert skriftgrunnlag smadres alle liberalteologiske floskler.

I år 2018 er vi - folket - langt mer opplyste, selvstendige og lesekyndige enn hva biskoper og teologer mener å vite. Vi betrakter oss ikke "Som får uten hyrde". Vi trenger ikke verken kirkelige dogmer eller teologiprofessorenes synsinger og belæringer.  

     

"Naturen har vi felles, og det er bare i fellesskap vi kan løse de utfordringene vi står overfor. Omsorg for moder jord – vårt felles hjem – er viktige og betimelig.

Denne høsten har FNs klimapanel (IPCC) minnet oss om alvoret, og at det haster med forsterket innsats. Også livet i havet, regnskogene og artsmangfoldet er truet. Klimaendringene går ikke minst utover mange av verdens fattigste mennesker". 

https://rettferdskonferansen.no/program/    

 

Presten Per Anders Nordengen er åpenbart forlegen over adventstidens prekentekster. Han vil ha mer politisk, hverdagsnær og tidsriktig forkynnelse. Men han er selv på "feil frekvens" (se Verdidebatt). 

"Hvorfor har vi ikke i stedet en prekentekst som handler om lys, glede, håp og om Jesus som kommer til oss i mørket? Tenn lys, et lys skal brenne, for denne lille jord. Det er dette det dreier seg om for folk flest når advent innledes". 

 

http://www.perandersnordengen.no/page-om  

https://www.topparrangement.no/per-anders-nordengen/ 

 

Jaså? Dreier det seg for folk flest om å tenne et lys - fordi vi lever i mørke? Hvilket mørke lever vi i? Jesus som "verdens lys"? Kirkehistoriens barbari forteller noe ganske annet. Fra Jesu tid og gjennom Europas oldtid og middelalderens mørke tidsalder sluknet lyset.

Det var ikke omsorg for moder jord, men verdensforakt kirken utviste. Den onde Satan for omkring som en brølende løve, i følge Paulus: "Hele verden ligger i det onde". Med djevelfrykten og helvetesstraffen hengende over jordelivet måtte tilværelsen fortone seg som "sjelens mørke natt". 

Budskapet om endetid, undergang og dom fremmer verken håp, glede eller fellesskap. Med Jesus som guddommelig autoritet og ufeilbarlig etisk ideal er jordens og menneskehetens framtid ytterst dyster.

 

Nå har angivelig Gud og Kirken skiftet mening (fra 1960-årene), og dermed blir Jesus-apoteosen ennå mer prekær. Folkekirkens "nye budskap" kommer i konflikt med Jesu lære og forkynnelse ("Herrens ord").

Ettersom kirken har opphøyet Jesus til "Gud selv" (kalt Kristus), befinner den seg følgelig i konflikt med "Guds enbårne Sønn". Kirken og dens mannsgud (med de tre hoder) er ikke på samme frekvens lenger. Derfor er det "kirkens ord" og teologisk teori vi nå hører forkynt.

"Gud i skyen" er et godt bilde på tilstanden i DnK: gudsbildets krise og oppløsning. 

 

Vårt Land 24. nov. 2018: 

"I dagens bibelord frå Matteus (Matt 24, 42-50) utfordrar Jesus oss til både å vera førebudde og kloke tenarar. For å forklara dette brukar han eit bilete der Han er Herren og vi er tenarane (slavene?) hans.......

Vi er no inne i mørketida. Å tenna lys minner oss om Kristus. Å tenna lys kan utfordra oss til å vera lys vakne for kvarandre, slik Jesus har bedt oss om.

Og Gud er lys vaken heile tida. Han ser oss, følgjer med oss, gjer oss trygge, og er rett og slett alltid det vi treng. Verda treng vakne menneske, ei ­vaken kyrkje, for at vi skal leva etter Jesu måte å være på.

Han er Herren som ikkje kom med makt og tvang. Han er Herren som kom som ein tenar, som eit lite barn, som ein ven og som ein rettferdskjempar. Å vera vaken betyr å gå i hans fotspor". 

 

"Forført av Jesus", er den spektakulære tittelen på "Min tro"- intervjuet med skuespilleren Andrea Bræin Hovig lørdag 24. nov. Hun er også på "feil frekvens". Det er helt ubegripelig hvordan mennesker (og kvinner særlig) i år 2018 kan la seg forføre av en primitiv, forvillet oldtidsprofet og dommedagspredikant. Det er påfallende at ingen Jesus-ord siteres.

Kan det tenkes at Andrea Bræin Hovig ikke har lest Det nye testamente? I så fall er hun like lite våken som den øvrige norske Jesus-indoktrinerte befolkning. Liberalteologene har tenkt for dem! 

 

En annen adventspreken er også på "feil frekvens" i forhold til lytterne/mottakerne (men mer på bølgelengde med evangelieskriftenes Jesus: dommedagsprofeten).  

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11748220-advent-eller-ej 

 

Lunde Forlag utga i 2016 skriftet "Når lysene tennes 2016. Engelen var der og andre fortellinger" (57. årgang).

"Boken inneholder engasjerende historier fra virkeligheten", står det på baksiden. Ti personer forteller her om hvordan Herrens engel grep inn i livet. Ja, mange kan fortelle om en særlig beskyttelse: englevakt.

 

Charlotte Rørth har skrevet to bøker om hennes eget og andres "møte" med Jesus - med begeistrede omtaler i avisen Vårt Land. virkelig og fysisk viste Jesus seg for Rørth at hun kunne beskrive hans utseende:  hårfarge, ansiktstrekk - til og med sandalene hans, som tilfeldigvis  lignet hennes egne.

Jeg vet ikke om noen annen som har "sett" og beskrevet kristendommens mannsgud så omstendelig. Rørths åpenbaring eller hallusinasjon etterlater ingen tvil om at den kristne "Gud" er identisk med mannspersonen Jesus fra Nazareth.

Det er dette antropomorfiske gudsbildet som skiller kristendommen fra alle andre religioner. Det skaper store forstyrrelser for moderne teologer og apologeter.  

 

Beskrivelser av "møter" med djevelen/Satan og hans demoner hører derimot til sjeldenhetene i vår moderne tid. Jeg spør: var Satan mer virksom gjennom oldtiden og middelalderens årtusen?

For DnKs feirede Martin Luther var djevelens/Satans eksistens, nærvær og makt ubestridelig fysisk (og sant!). Akkurat som "Gud" blir   også "Satan" oppfattet som en mannsperson. Dette mytologisk-dualistiske verdenbildet kan kirke-kristendommen aldri fortolke seg bort fra, uten å oppheve seg selv.

Den "kristne kulturarven" er utenkelig uten Satan/djevelen som gudens og kirkelærernes motstander.

Det er bare å lese den autoriserte kristne bibel: Det nye testamente. Her er GTs israelittisk-jødiske monoteisme ugjenkallelig brutt. Med Faderen og Sønnen (les: Menneskesønnen eller Kristus) blir en form for to-guderi innført.

Romerkirkens treenighetslære gikk ennå lenger og brakte inn en tredje guddom, slik at DnK i dag forkynner tre guddommelige (manns)personer: Faderen - Sønnen - Den hellige Ånd. 

Feminist-teologenes forsøk på tilslørende, kjønnsnøytrale gudsbetegnelser (Skaperen - Livgiveren - Fornyeren) har fremkalt mer forvirring og konflikt enn avklaring.   

 

https://kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kristen-tro/trosbekjennelser/   

https://www.vl.no/troogkirke/dopt-i-skaperens-og-frigjorerens-og-livgiverens-navn-1.62919 

 

Gudsbildets spaltning (dualismen) i Gud-Satan-mytologien ble skjebnesvangert ikke bare for jødene, men for alle folkeslag de kommende årtusen.    

 

Domssøndag/Kristi Kongedag

(Matt. 25,1-13)    

 

Siste søndag i kirkeåret er kalt "domssøndag" og "Kristi kongedag".

"Det handler om den endelige dommen, om menneskets regnskap overfor Gud".

Er vi klare, spør Vårt Lands pastor fredag 23. november: "Ingen kan bryte seg inn i himmelen, vi må slippes inn". Igjen og igjen innprentes menneskets avmakt og ansvarsløshet. 

 

"En dag skal Jesus komme tilbake til jorden. Ikke som et sårbart barn i en krybbe. Men i all sin prakt, som konge over himmel og jord. Nå skal han sette sluttstrek, og holde dom. Ingen kan berge seg selv...

I en av sine lignelser om himmelriket forteller Jesus om brudepikene som gikk ut for å møte brudgommen. Bare halvparten hadde olje på lampene. Det er en gåtefull metafor. Kanskje var det ikke oljen som var poenget, men flammen som skulle holdes levende?

Bare de som hadde en flamme i nattemørket fikk bli med på bryllupsfesten, mens de andre ble holdt ute...Lignelsen har skapt mye frykt for å bli holdt ute den dagen Jesus skal komme tilbake".  

 

Sokneprest i Hillevåg menighet (Stavanger) utlegger bibelteksten i 2. Kor. 5, 1-10 (Vårt Land 23. nov.: "Å vandra i tru"). 

"Det kristne håpet er boren av ei tru på Gud sine løfte om at han elskar oss og har omsorg for oss. For Han lengtar etter oss. Han søkjer oss.......  

På denne sida av livet treng vi håpet og trua på ein kjæleik som er evig, som aldri tar slutt og som vil ta seg av oss både i livet og døden. Guds kjærleik er ikkje borte om vi ikkje ser den klart. Den tar ikkje slutt sjølv om livet vårt tar slutt". 

 

På Internett finner vi mange kirkelige prekener over "domssøndagen". Nedenfor er noen eksempler.

 

http://veltalt.blogspot.com/2009/11/siste-sndag-i-kirkearet-domssndag.html  

https://www.bibel.no/upload/meditationupload/Domssøndag%202018.pdf 

http://www.eyvindskeie.no/2016/11/18/sondagens-preken-kristi-kongedag/ 

 

Den kristne julehøytiden er altså ingen (hedensk) "lysfest", men en kristen feiring av himmelkongen og domsgudens fødsel på jorden. Den kristne bibel (NT) og kirkens julebudskap (NT) handler ikke om jordisk forvaltning (å ta vare på jordkloden), heller ikke om sosial-politisk  eller etisk-juridisk rettferdighet. Det handler bare om å sikre seg frelse for det evige liv - eller borgerrett i det overjordiske gudsriket Jesus ventet skulle bryte fram i hans egen levetid.

 

"For vi veit at om det blir nedrivne, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen ein bygning som er frå Gud, eit evig hus som ikkje er gjort med hender.

Men vi er ved godt mot og vil heller flytta bort frå kroppen og heim til Herren. Difor, anten vi er heime eller har flytt bort, set vi vår ære i å vera til glede for han. For vi må alle fram for Kristi domstol, så kvar og ein kan få sin løn for det han har gjort gjennom livet i kroppen, anten godt eller vondt".

(2. Kor. 5, 1-10). 

 

Jesu lære og forkynnelse i NT er ikke verken mystisk eller komplisert. Den er såre enkel, klart formulert innenfor dualismens skjema: ENTEN - ELLER, FOR eller MOT, UTENFOR eller INNENFOR. Eskatologen og dualisten Jesus fra Nazareth var ikke interessert i brysomme nyanser, som heller ikke kirke-kristendommen (romerkirken!) det påfølgende årtusen. 

 

Over to helsider i avisen Vårt Land annonseres "MAF. Vi flyr for livet: Gi julehåpet vinger". I julegave trenger MAF (Mission Aviation Fellowship) drivstoff for å fly ut leger, bistandsarbeidere, helsepersonell, misjonærer og nødhjelp. Den kristne misjonæren har mange roller og bærer mange hatter. 

I samme avis 23. nov. (baksidens bibelkunst) markeres "Klemetsmesse" til minne om Klemens I, som var pave fra årene 88 fvt til 97 evt. Paverekken regnes tilbake til St. Peter (det finnes ekte paver og motpaver). Her er Den katolske kirkes offisielle paverekke.  

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_paver    

 

Det hjelper ikke at Verbum Forlag har utgitt en sterkt ideologisk,  redigert bibelutgave. 

https://www.bibel.no/Verbum/Nyheter-Verbum/ 

 

Jeg har det lille, komprimerte skriftet "Bibelen på 100 minutter" fra år 2006 (oversatt av Eyvind og Gerd Skeie, med forord av statskirke-presten Einar Gelius), som er et annet hårreisende eksempel på den type dogmatisk-ideologiske bibelfortolkninger og skriftmanipulasjoner moderne (folke)kirkelige teologer bedriver.

Hva er utelatt? På hvilket faglig religionshistorisk grunnlag? 

https://bokelskere.no/bok/bibelen-paa-100-minutter/19525/  

 

Jesus fra Nazareth (kirkens "Gud") var ikke opptatt av verken homofili, abort, privatskoler, minoriteters rettigheter, religionsfrihet/ytringsfrihet, flyktningespørsmål eller klimaendringer. Jesus var, som kristendemokratiets ideologi, bare opptatt av immaterielle verdier, som forberedelse til omvendelse, sjelens frelse og dommens nådeløse utsortering av verdige og uverdige.

Det er klart vi kan undres over at kirken gir det ufødte foster i mors liv (fra unnfangelsen) større rettsvern enn dødsdømte fanger. En kristen-troende kan på en og samme tid fordømme "drap" på et ufullbårent eller "ikke levedyktig" foster, men godtar glatt dødsstraff og drap på fullbårne, fødte mennesker. 

Noen av kristenfolkets "merkesaker" i budsjettforhandlingene med dagens regjeringspartier følger et velkjent mønster: KrF sikret millioner til de kristne høgskolene...det ønskes innskrenkninger i abortloven...reduksjon av to vinflasker i tax-free kvoten...etablering av et profesjonelt NRK-kor (som kanskje skal formidle "kristne verdier"?)...

 

De kristne familieverdier blir godt ivaretatt av Hareide i ukebladene Se og Hør og KK. Jeg vet ikke om noen annen partileder som i samme grad har eksponert sin familiesituasjon i den kulørte ukepresse og/eller på sosiale medier.

 

Se Dagbladet og Hareide-familien her.   

https://www.kk.no/livet/lisa-maria-hareides-toffe-host/70491258#_ga=2.198953256.682128592.1542996120-2125605371.1542996120  

 

Nå vil kristen-europeiske misjonskirker og menighetsledere ha oss til tro at de ikke har visst om misjonslandet Tanzanias brutale forfølgelser av homofile. Vi tror ikke på dem.

Man kan videre merke seg at forfølgelse av "hekser" og albinoer er utbredt i visse afrikanske misjonsland. Korrupsjon og despotisme, sekterisme og etnisk hat har også dype røtter i en europeisk kristen kulturarv. "Splitt og hersk" - favorisering av bestemte folkegrupper - var en av strategiene kristne koloniherrer benyttet. 

 

Hvilken Konge kommer: tjeneren eller herskeren?  

 

Kravet om å knele lydig for en hersker, konge eller keiser, er ikke hva vi forbinder med "ydmykhet". En konge som hersker over liv og død, himmel og jord, er ikke et hjelpeløst barn. Betlehems-mytologien og Romerkirkens "Kristus pantokrator" er helt uforenlige. 

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Advent 

https://snl.no/advent 

 

«Omkring år 480 besluttet kirkelige ledere at man skulle faste hver mandag, onsdag og fredag i adventstiden for å sikre åndelig forberedelse til feiringen av Jesu fødsel».

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Jesu_gjenkomst 

https://kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kirkearet/adventstiden/

 

«Adventus Domini var et uttrykk som i Romerriket ble brukt om tida like før en betydningsfull person skulle gjeste en by eller et sted. Da var det mange ting som skulle gjøres i stand. Slik foregår det for så vidt bestandig når man forbereder seg på f.eks. et kongebesøk. Program skal legges og gjennomgås, røde løpere kanskje fremskaffes, og den enkelte skal pynte seg. Og alt skjer i høytid og forventning. Kongen kommer!».

 

http://www.katolsk.no/biografier/historisk/advent 

https://no.wikipedia.org/wiki/Adventisme 

 

Vårt Lands bibeltekst fredag 16. november er Luk. 13, 10-17 («Himmel på jord»). Her fortelles at Jesus helbreder en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsdemon i atten år. Hun var helt krumbøyd.

Opp mot den forargete synagogeforstanderen fremholder Jesus at Satan har holdt kvinnen bundet i hele atten år…Vårt Lands (kvinnelige) sokneprest foretar mange finurlige omveier i sin prekenutlegning, i forsøket på å gjøre Lukas-teksten tidsaktuell.

Satan-figuren, som er så sentral den kristne bibel (NT), nevnes ikke. Det er verdt å merke seg. 

Å bli helbredet er «himmel på jord», forstår vi. Ved hvilke andre «under» manifesterer Kristus sitt nærvær i verden? Hvis Kristus er overalt – alt i alt og alle – hvorfor er det bare de kristne (Kristus-troende) som ser, hører og erfarer denne gudens daglige inngripen i vårt menneskelige jordeliv?

 

«I julen feirer vi at Gud tok bolig blant oss. Selv om Jesu Kristi himmelfartsdag ble usynlig for våre øyne, er Kristus fortsatt nærværende i vår verden. Derfor skjer julens under hver dag, slik at vi selv midtsommers kan synge om han som kommer og skaper himmel på jord».

 

Hvis Kristus «fortsatt (er) nærværende i vår verden» - hvorfor venter de kristne på hans første eller annet komme? Hvorfor gir ikke avisens sokneprest konkrete eksempler fra sitt eget liv på dette diffuse kongenærværet? Hvilke «under» skjer hver dag?

Hvor mange (sykdoms)demoner har den nærværende Jesus/Kristus og hans kirkelige disipler drevet ut de siste 50 år? Finnes det noen statistikk? Kan KIFO (kirkeforskning) bidra med fakta, eller er Snåsamannen (kirketjener) og Jan Olav Henriksen (teologiprofessor) tilstrekkelige «vitner» om Kristus-nærværet?

Har disse to Jesus-disipler helbredet blinde og krumbøyde, slik det årlig (gjen)fortelles at Jesus gjorde?

 

Folk flest har langt større tiltro til legevitenskapen (som også til naturvitenskapen) enn til Jesus-dyrkernes "varme hender". At sinn, psyke og kropp samvirker ved ulike sykdomsbilder er velkjent i somatiske og psykiatriske behandlingsinstitusjoner. Kronisk syke og plagede mennesker oppsøker oftest «alternativ medisin» når alle andre utveier er utprøvet. For noen gjenstår bare håpet om et siste guddommelig «mirakel». Penger betyr naturlig nok lite eller intet når mennesket befinner seg i en sykdomstilstand eller situasjon av livstruende art.  

For allmaktens Gud - Skaperguden - er ingenting umulig, sies det. Men den kristne guden er uberegnelig og selektiv i sin inngripen på jorden.  Hvorvidt det er gudens evne eller vilje som er begrenset, får vi ikke klarhet i. For alvorlig kreftrammede pasienter (med spredning) kan ikke verken kristne bønner eller Snåsamannen og Jan Olav Henriksens «varme hender» hjelpe. Verken Guds legedom, Herrens allmakt eller Kirkens bønner strekker til - eller helbredelse (nyskapelse?) er kanskje avhengig av at den hjelpetrengende «kneler fremfor Gud»? 

 

http://www.kifo.no/hvem-er-vi/om-kifo-3/  

https://morgenbladet.no/samfunn/2015/henriksens_hender  

https://www.energica.no/_varme-hender-jan-olav-henriksen-9788254313879  

 

Lørdag 17. november skriver samme kvinnelige sokneprest i Birkeland følgende («På kne»):

«For den enkle øvelsen det er å bøye kne og knele fremfor Gud bærer i seg troens grunnlag og utgangspunkt. Å knele er å anerkjenne fremfor verden og oss selv hvem vi selv er, men enda mer er det et vitnesbyrd om hvem Gud er».

 

Det er ingen tvil om at forestillingen om den onde Satan/djevelen lever i den kristnes verdensbilde og virkelighetsoppfatning, også på Verdidebatt i år 2018. Han har bare fått litt andre navn eller betegnelser for å tilpasses moderne antropologi. Den onde Satan er på ingen måte forvist til det religionshistoriske museum, til folkelig mytologi («folkereligiøsiteten») eller til psykologiske projeksjoner.

Jesu menneskesyn og samfunnsideal, guddommelig autorisert av den kristne kirke, er problemets kjerne ("elefanten i rommet"). 

Oppfatningen av "ondskap" i kirkelig-teologisk og kirkehistorisk mening er noe ganske rart - og svært skremmende. Derfor blir vi ikke forundret over at den danske (lutherske) prest og Kierkegaard-forsker også synes  besatt av "ondskapen" (se nedenfor).

Alt det onde den kristne kirke selv påførte hedninger, jøder, kjettere og hekser i århundrer er tilfeldigvis "glemt".  

 

"Når Jesus talte om gode trær som skulle bevares og dårlige trær som skulle hugges ned, om hvete og ugress, om god og dårlig (råtten) fisk, om "får" som skulle skilles fra "bukker", så siktet han nettopp til dette skarpe skille mellom mennesker (Mt. 7:17.19, 12:33, 13. kap. 25:31).

De gode var "gudens sønner" og skulle bli borgere i hans rike, de onde tilhørte gudens motstander, Satan, Djevelen, og var derfor uten håp, uforbederelige, og skulle bl.a. utsettes for Gehennas tortur.

Det bør være selvsagt og nærmest hevet over diskusjon at vi i dag må ta skarpt og klart avstand fra dette primitive menneskesynet. Overhodet å tale om to slags mennesker, sjelelig sett, er etisk og psykologisk fullstendig uholdbart".    

(Andreas Edwien: Jesus i konflikt med menneskerettighetene, 1979). 

 

"Fri oss fra det onde" er den betegnende tittel på boken utgitt av Vårt Lands Forlag. Jeg vil heller si det slik: Fri oss fra kirke-apologetenes fraskrivelse av ansvar og skyld for sine onde misgjerninger, om det gjelder årtusens (teologisk motivert) jødehat eller det norske og europeiske Holocaust i det forrige århindret.  

https://vlforlag.no/product/fri-oss-fra-det-onde/  

 

Den kristne kirkes voldshistorie er utenkelig uten Satan som handlende  aktør: Guds og kirkens/prestemennenes motstander (ikke Guds medarbeider, som i Jobs bok). Nettopp personifiseringen av Satan/djevelen i konkrete enkeltmennesker og grupper av mennesker rettferdiggjorde årtuseners systematiske drap, massakrer og forfølgelser.

«Led oss ikke inn i fristelse…fri oss fra det onde…». Slik har de kristne bedt sitt Fader Vår inntil vår tid.

Det har vært en vanlig oppfatning at Gud tillater Satan å friste den kristne – for å sette troen/lydigheten på prøve. Nyomvendte (ubefestede) kristne antas spesielt utsatt for Satans lumske, forføreriske angrep. Sitatet nedenfor fra avisen Dagen er det mange kristne i dag som vil slutte seg til.

«Særlig blant dem som er nye i kristenlivet, er det mange som kjemper med tvilstanker. Bibelen inneholder mye som de ikke kan forklare eller forstå, og Satan benytter seg av dette forhold til å rokke deres tro på Skriften som en guddommelig åpenbarelse».

 

Også engler eksisterer (reelt) innenfor den professorale verden. TF-professor Notto R. Thelle ble rasende da Norges prinsesse våget å utfordre den kirkelig-autoriserte englelære. Derfor skrev han boken "Prinsessens engler", morsomt nok utgitt på Pax Forlag i 2010. 

 

http://arkiv.humanist.no/bok_prinsessens_engler.html  

http://www.komforlag.no/b-ker/tro-og-livssyn

 

Hvem taler på vegne av Den norske kirke her?

https://religioner.no/kort-og-godt/kom-pa-uenighetens-fellesskap-lanseringen/ 

 

Kirkens englevesener er skapt av Gud, altså underordnet Guds vilje? Ingen av Guds engler bærer så vidt jeg vet kvinnelige navn, skjønt få av dem er navngitt. De svermet omkring Herrens herskertrone, med høyere eller lavere rang. De var Guds utsendte budbærere; de trafikkerte rommet mellom himmel og jord. Når avstanden ble for stor, trengtes mellommenn.

Men engelen Lucifer («lysbæreren») falt i unåde! Som fallen, nedstyrtet engel fikk han navnet Satan («motstander», altså engelens motbilde). Lucifer er ett av flere navn på «Den onde» i kristen tradisjon. 

«I Det nye testamente er Satan portrettert som en ond, opprørsk demon som er Guds og menneskehetens fiende…årsaken til alt ondt i verden, det ondes innerste vesen».

 

Sannhet eller usannhet? 

 

Engelen Gabriels besøk hos (jomfru) Maria betviles ikke, heller ikke av ny-liberale TF-teologer. Men hvem var denne engel? Jeg siterer Wikipedia:

 

«I følge Bibelen er Gabriel en engel med høy rang som står i nær forbindelse med Guds trone, han blir sendt ut av Gud for å overbringe spesielle budskaper til Guds tjenere på jorden. Når denne engelen viser seg for mennesker blir han beskrevet som «en skikkelse som så ut som en mann».

 

Nå som vi nærmer oss en av kirkens største høytider, vil jeg igjen nevne teologene Jacob Jervell (TF), Trond Bakkevig (MF) og Notto R. Thelle (TF) med sine Maria-mytologier, i artikler og bokform. Dette materiale ligger på Internett og kan hentes frem i tiden mot Den norske kirkes kommende feiring av Jesu fødsel, rettere hans  guddommelige unnfangelse i jomfru Marias (ubesmittede) livmor.

Eller - var det ikke «Gud enbårne Sønn» som ble født likevel? Har kirken (bevisst) fremmet løgner og falske påstander om Jesus siden Paulus-eleven, Lukas, skrev sin historiefortelling (han er omtalt som den mest pålitelige «historikeren» blant evangelistene)?

Det er vitterlig ikke den avvikende fødselsberetningen hos Matteus, men Lukas juleevangelium Den norske kirke hvert eneste år forkynner fra prekestolen. 

Merk nøye Åste Dokkas utsagn nedenfor. Hun er TF-teolog, ordinert prest og kommentator i Vårt Land. Dokka har allerede uttalt seg tvetydig og defensivt om "jomfrufødselen". Vel, jeg forutsetter at kristendommen (også Dokkas statsfinansierte evangelisk-lutherske kirke) omsider kan uttale noe sant om verden, ikke hva den enkelte kristne opplever som sant. Subjektiv kristendom har ingen offentlig interesse. 

 

"Ich habe genug! Synger bassen ut i Bachs kantate. Jeg har nok. Han trenger ikke mer. I troen har han Kristus, og det er også alt han trenger".

(Åste Dokka) 

 

I siste kommentar på Verdidebatt er det "Den sekulære dommedag" Dokka fabulerer over. Det gjør ingen klok. Noe slikt som en sekulær dommedag finnes ikke, verken i språk, skrift eller kulturhistorie. Vi lar oss ikke forføre av verken Dokkas eller Nyhus avledende (folkekirkelig) retorikk. 

"Selv lenge etter at Gud forsvant ut av samfunnets minste felles multiplum av livsfortolkning, står ideen støtt: Rettferdigheten må skje - den skal skje. De slemme skal betale og de snille skal belønnes. Det hele er som en sekulær dommedag, der gjengjeldelsens logikk ubønnhørlig krever oss til regnskap. Som en domstol uten dommer, en blind og rasende rettferd". 

Heldigvis legger vårt lands sekulære rettsstat en helt annen objektiv  lovgivning og rettsoppfatning til grunn enn at "de slemme skal betale og de snille skal belønnes". Ingen rettsprosedyrer i norske rettssaler følger slik urettferdighet og vilkårlighet ("som en domstol uten dommer, en blind og rasende rettferd").

Tvert om, lovbryteren stilles til ansvar for sine konkrete, faktiske lovbrudd (ved bevisførsel og vitneprov, ved påtalemaktens anklager og forsvarets prosedering). Dokka kjenner kanskje ikke innholdet i norsk straffelov og strafferettspraksis?

Av en dr.theol. burde vi kunne forvente et høyere refleksjonsnivå. Men av en ordinert prest kan man kanskje ikke forvente annet. 

--------------------  

 

Jeg anbefaler interesserte lesere å følge årvåkent hvordan Den norske kirkes biskoper, prester og fakultetsteologer (som også Vårt Lands kommentatorer) vil utlegge juleevangeliet hos Lukas: reelt eller symbolsk/metaforisk?

Er ikke «historikeren» Lukas pålitelig likevel?

Vel, ettersom moderne biskoper og teologer i Den norske kirke ikke reiser tvil om påstandene/postulatene i Nicæneum og Apostolicum, må vi gå ut fra at «dogmet om Jesus» fra oldtidens kirkemøter gjelder som autoritative, pålitelige og troverdige læresatser i år 2018. Derfor forlanger DnKs presteskap at deres menigheter hver eneste søndag fremsier bekjennelsen(e): «La oss bekjenne vår hellige tro». (Gjør også fakultetsteologene dette?).  

Kan professoren og dr. theol. den ene dagen dosere teologi fra det akademisk-vitenskapelige kateter, og neste dag gå til nattverd i Den norske kirke? I så fall må spørsmålet reises hvordan teologiprofessorene kan forene kirkens primitive oldtidsmytologi med Akademias krav til vitenskapelighet: empiri, metodisk undersøkelse og logiske resonnementer.

Fakultetsteologene underviser og utdanner prester i konfesjonell, luthersk teologi. Prestekandidatens 6-årige utdanningsløp ender med et lydighetsløfte/ordinasjonsløfte før han eller hun tiltrer som vigslet prest i Den norske kirke.

Ingen annen profesjonsutdanning, hva enten det gjelder jurister, leger, psykologer, sosiologer m.fl. må bøye kne for en høyere guddom (kirkens «Gud») - eller for geistlighetens håndspåleggelse og velsignelser. Innvielse av prest og biskop er ganske selsomme seremonier. På internett kan man finne informasjon og bilder også om den katolske og ortodokse presteinnvielse, forstått som «sakrament».

 

KAMPEN OM ARVEN OG HIMMELENS GUNST: DØDELIG SØSKENFORHOLD

 

Kristoffer Egenes, nyutdannet historiker, har det siste året jobbet som misjonsrådgiver for «return2 sender» (Den norske Israelsmisjons ungdomsorganisasjon).

http://www.verdidebatt.no/krihaneke/kommentarer

 

Nedenfor er et godt eksempel på hvordan den kristne i sitt hovmod definerer det jødiske folks behov. De har ikke ytringsrett. Deres stemmer er uten betydning.

Det er grusomt hva Verdidebatt publiserer av antijødisk, antisionistisk  eller anti-Israelsk tankegods, i norsk-luthersk eller europeisk variant. Jøder har kanskje forstått at det er nytteløst å korrigere den steinharde dogmatikken (det kirkelige rammeverket)?

Vårt Land og Verdidebatts redaktør/moderator publiserer i 2018 de villeste fabuleringer, uten korrigering av de mange biskoper og teologer som også er registrert som debattanter på Verdidebatt. De er forbløffende tause. Man kan spørre: er de kanskje fornøyd med at deres indoktrinerte lekfolk (elever og konfirmanter) utrykker hva de selv ikke våger å si i det offentlige rom? 

 

http://www.verdidebatt.no/monaekenes/kommentarer  

https://www.return2sender.no/ 

 

«I dag kjenner under 0,5% av det jødiske folk Jesus. Er du enig i at dette er for lite? Bli med return2sender – med evangeliet tilbake til utgangspunktet!».

«Vi ønsker å være tydelige på det som er vår hovedsak, og derfor gjentar vi den nesten til det kjedsommelige: Det jødiske folk trenger Jesus! Siden oppstarten i 2006 har dette vært vår hjertesak. Vi lengter etter å se jøder komme til tro på deres Messias!».

«Vi vil se unge ta del i misjonsoppdraget for det jødiske folk».

«Vi lengter etter å se det jødiske folk frelst. For å oppnå dette vil vi bevisstgjøre, utruste og se norske ungdommer og unge voksne engasjert i misjonsoppdraget for det jødiske folk. Vi vil gjøre denne målgruppen bevisst på deres egenverdi og hvem de er i Jesus».

«return2sender kan kun oppløses når hele Israel er frelst. Dersom det skulle bli aktuelt før den dagen, kan return2sender oppløses av Landsstyret i Den norske Israelsmisjon etter vedtak i deres Landsmøte».

 

(Verken Njål Kristiansen, Oddbjørn Johannessen, Geir Wigdel, Geir Solli eller Hallvard Jørgensen fremfører prinsipiell kritikk hva angår kirkens dogmer og bekjennelser om Jesus. Jeg kaller dem "kameleoner". De oppholder seg på en og samme tid (trygt) i kirkens periferi, men er samtidig kirkelojalt innstilt. De sier JA og NEI på samme tid).  

-------------------     

 

«Kampen om arven og himmelens gunst» (Hallvard Rui, 1989) er en meget god og treffende boktittel. Kristenfolket bør hente boken frem fra glemselen. Forfatteren var teolog og prest, en av få med evne til klarsyn, overblikk og kritisk analyse av den kristne antisemittiske historie – og kirkens ansvar! Forfatteren Hallvard Rui la frem mye av den overveldende, brutale dokumentasjon dagens kirkeledere og kirkehistorikere fortier.

Både kirkens hus og islams hus gjør krav på «arveretten». Kampen og rivaliseringen mellom deres respektive guder og oldtidsprofeter (Jesus og Muhammed) ble ikke avgjort ved flere århundrers blodige korstog i middelalderen. Kampen pågår stadig mellom disse to krigerske og sterkt umodne «sønner av Abraham». De to religioner søker ikke fred, men den enes herredømme over den andre.

Verdidebatts monomane besettelse av Israel er ikke normalt. I avisen VL kan man finne helsides annonser for Israelsmisjon, nå også for Erling Rimehaugs Israels-reise («Jesus opp til Jerusalem»). Så vidt jeg husker har også Alf Gjøsund vært reiseleder til «Det hellige land».

Annonsen forteller at Rimehaug skal lede norske kristne turister i en påskevandring mars 2019:

«Jesus og disiplene gikk fra Galilea til Jerusalem før påsken. Jesus visste at han vandret mot døden, men også til fullbyrdelsen av sin oppgave… Det blir en pilegrimsvandring, med daglige tidebønner og bibellesninger».

http://sambaandet.no/2015/11/30/savner-religionens-rolle-i-midtosten-debatten/ 

 

Vi har fått nok av religionenes destruktive rolle i Midtøsten-konflikten. At denne konflikten aldri tar slutt skyldes nettopp at den tolkes gjennom religiøst fargede briller: luthersk-evangeliske, kristen-sosialistiske eller muslimske. Det finnes ingen konflikt som er mer religiøst betent enn Israel-Palestina-konflikten.

Heller ikke journalister og Midtøsten-forskere klarer å manøvrere i dette «ormebolet». De fleste analytikere og observatører tvinges inn i en umulig stillingstaken: FOR eller MOT? VENN eller FIENDE? OVERGRIPER eller OFFER?

Den kristne SV-politiker og statsråd Erik Solheim opptrådte på Oslo Symposium 2013. Han er avbildet med utstrakte hender, mens han (til stormende jubel) leste Lukas grufulle beretning om "Den rike mann og Lazarus". 

https://www.dagen.no/Samfunn/Erik_Solheim_kommer_til_Oslo_Symposium-58510  

https://www.vl.no/samfunn/sv-solheim-mott-med-jubel-pa-symposium-1.24152 

 

Med forferdelse leser jeg at Klassekampens "røde" spaltist, Mimir Kristjanson, står oppført som foredragsholder i Norsk Symposium 2019.

Men det er kanskje ikke mer oppsiktsvekkende at Ap-leder Jonas Gahr Støre opptrer i samforståelse med biskop Halvor Nordhaug

https://www.oslosymposium.no/  

https://kirken.no/nn-NO/bispedommer/bjorgvin-bispedome/nyhetsarkiv/store-video/ 

 

"I 2011 startet Norge­ IDAG-redaktør Bjarte Ystebø opp Oslo Symposium, inspirert av den kristenkonservative høyre­siden i USA".

 

Det er kanskje ikke mer oppsiktsvekkende at Klassekampens Midtøsten-forskere, som Lars Gule og Bjørn Utvik, gjennom flere tiår har sympatisert med "muslimske brødre" (til dels sammenlignet med  haugianerne).

Se også Knut S. Vikør, professor i Midtøsten-historie ved Universitetet i Bergen og en tid gjestekommentar i Stavanger Aftenblad. Jeg siterer meg selv på denne hjemmeside (innlegget "Religion og vold II"): 

 

"Knut S. Vikør har som fast spaltist (gjestekommentar) i Stavanger Aftenblad 17. febr. 2015 uttalt at religionskritikk bør overlates til «troende teologer». Den såkalt «indre religionskritikken» har som mål å forbedre religionen, må vite. Hvorfor har så ingen av Den norske kirkes autoriserte bekjennelsesskrifter blitt endret eller revidert (forbedret) de siste 500 år?  

Sitatet nedenfor viser etter mitt syn hvorfor religions- og kristendomskritikken har så trange vilkår i vårt «kristelig» konsensuspregede land:  

 

«Dette er ein naturlig og løpande debatt for dei truande sjølve, å utvikle ein best mulig teologi...Uansett må den truande og ikkje-truande spela på lag i ein slik kritisk dialog, men det er den truande teologen som til slutt må avgjere kva som er den gode og «rette» forståinga av grunnlaget for trua – for dei truande. Om desse då bestemmer at grunnlaget for trua (Bibelen, Koranen) må gå føre det vi utanfor meiner er fornuftsbasert, så er det i siste instans deira val".

Med slike kristen-apologeter blant akademikere, journalister og skribenter i våre offentlige medier, kan vi ikke forvente kritisk debatt, og dermed liten bevegelse i religionskritikken. Underteksten: religionskritikk skal og må skje på teologenes premisser.

«Den truande teologen» er faglig inkompetent og inhabil, men her blir altså teologen beskyttet av en religionshistoriker".

 

(sitat slutt) 

 

https://www.dn.no/magasinet/en-stat-i-staten/1-1-1965275

 

https://www.aftenbladet.no/meninger/i/dk5V1/Islam-og-kristendom-historisk-like  

https://www.aftenbladet.no/utenriks/i/GBggQ/Derfor-hater-IS-resten-av-verden 

https://www.dagbladet.no/emne/religion  

 

-------------------    

 

Vårt Lands helortodokse forkynner og Midtøsten-reporter, Erling Rimehaug, kan leses på hans blogg på Verdidebatt. I sine kommentarer har han gjennom årene skrevet (fantasifullt) om himmelfarten, pinseunderet og dommedag. Nå nylig om «Komplisert søskenforhold».

Kommentarens avsluttende linjer bekrefter den kristne religionens splittende makt. Indirekte må vi lese Rimehaugs budskap slik: Jesus er større enn Muhammed. Det er religionskonfliktens kjerne i et nøtteskall.

I Dantes «Inferno» finner vi groteske beskrivelser av torturen Muhammed gjennomlever. Kirkens Jesus-forgudelse (opphøyd til verdensdommer) er i virkeligheten en krigserklæring overfor alle vedens folkeslag, kultursamfunn og religioner.

Med opphøyelsen av Jesus til «Guds eneste Sønn» og «Gud selv» er selvsagt ingen (reell) religionsdialog mulig. Ingen likeverdighet! Profeten Muhammed kan aldri nå opp til dette nivå. Han var ikke ufeilbarlig. Muslimer flest forstår at profeter ikke er guder. Derfor ber de ikke til Muhammed, slik de kristne ber til Jesus.

«Jeg mistet kontakten med min venn fra Colorado. Men han lærte meg noe viktig om at Jesus er større enn alle kulturer. Han inspirerer meg også til å fortsette å tro at Jesus er verdens frelser - og til å ønske at også muslimer erfarer det».

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11740624-komplisert-soskenforhold 

 

«Det er urimelig å sammenligne Muhammed og Jesus. Muhammed framholdt tydelig at han kun var et sendebud - ikke guddommelig.

Paulus er den personen i kristendommens historie som kommer nærmest Muhammed, siden begge utformet en ny religion på et eksisterende grunnlag. En sammenligning av kristendom og islam på generelt grunnlag har lite for seg, siden begge religioner finnes i så mange avarter».

(Geir Wigdel, Verdidebatt).

 

Var Jesus "guddommelig"? G. Wigdel er en ypperlig representant for en moderne «rasjonell» kristendomstype, som paradoksalt nok ikke kan utstå eller tåle en sidestilling mellom en "guddommelig" Jesus OG de to menneskelige/feilbarlige religionslærere: Paulus og Muhammed. Vi kan tilføye Moses.

Det er interessant at Wigdel fremhever Paulus – ikke Jesus - som grunnlegger av «en ny religion». Også TF-teologene Halvor Moxnes og Helge Hognestad svermer for Paulus, mens krimforfatteren Tom Egeland (NRK Ytring) og sokneprest Runar Foss Sjåstad (Verdidebatt) avskriver ham.

 

«Kirken har alltid vært opptatt av sårbare mennesker» 

(Ultra-liberal prest og feminist-teolog Gyrid Gunnes, Aftenposten 17.11.2018)  

 

Utsagnet er ufattelig. Man blir bare målløs. Spørsmålet er hvordan kirken har vært opptatt av sårbare mennesker, og hvorfor den er spesielt opptatt av sårbare mennesker.

Svaret er brutalt og enkelt: sårbare mennesker er «misjonsobjekter». De mest sårbare blant oss, barn og unge, har vært og er kirkens fremste målskiver for forkynnelse og indoktrinering.

Ja, til og med fosteret i mors liv er inkludert i DnKs trosopplæring.  

Kirkelig misjon og kristelig bistandsarbeid arbeider intensivt i fattige land, i krigssoner og katastrofeområder. Overalt hvor mennesker er i krise og nødhjelp ser kristne kirker og organsisasjoner en mulighet for evangelisering. «Bibelen» sendes inn i flyktningeleire (som i Syria), fra luften eller på bakken.

De kristne vil vise verden at Jesus er sterkere enn Muhammed. En rekke bøker er de senere år utgitt på norske forlag om visse muslimers radikale møte med Jesus (fremst i drømmer). Det er veldig rart alt sammen.

 

https://www.bibel.no/Bibelgaven/Nyheter-BG/Nyheter2015/BG515,-d-,Syria,-d-,Syriske-flyktninger 

http://bjornolav.blogspot.com/2014/02/det-forunderlige-gud-gjr-blant-syriske.html

https://www.bibel.no/Nyheter/Nyheter2016/Bibel050116 

 

Konflikten eller uenigheten mellom UNE og kristne menigheter om hvordan en «kristen konvertitt» kan vurderes/avsløres som EKTE eller FALSK er særdeles underholdende. Men i et historisk og teologisk perspektiv er det ikke morsomt i det hele tatt.

DnK er full av «falske» medlemmer (les: tvangsinndøpte medlemmer). IMI-kirken har lansert et opplegg for å kontrollere konvertitters ekthet: 40-50 timers observasjon! Biskop emeritus Tor Berger Jørgensen synes det er god ide. Slik overvåking av enkeltmenneskers (subjektive) religiøsitet, gudsforhold eller «troshistorie» minner skremmende om årtuseners kirkelig diktatur.

Om det er kristendommens (eller islams) «rette tro/lære», eller politikkens «rette ideologi» gjør ingen stor forskjell. Ensrettingen er den samme.

Spanske jøder som tvangsmessig konverterte til katolsk kristendom i Spania på 1400-tallet (for å redde livet), ble også anklaget for å være «falske kristne». Mange av jødene som hadde latt seg døpe fortsatte å følge tradisjoner og forskrifter i sin gamle religion, selv om de offisielt var kristne. Ved overvåking og angiveri ble de oppsporet og brakt for Inkvisisjones domstol, med grusom tortur til følge. Den enkle årsak kunne være at de overholdt Sabbaten.

https://historienet.no/samfunn/religionshistorie/den-spanske-inkvisisjonen-var-brutal-og-ubarmhjertig 

 

Vurderingskriteriene (innenfra) på en sann/ekte «kristen konvertitt» vil vi gjerne høre mer konkret om. Hvorfor regner DnK spebarnsdøpte  – uten vurderingskriterier - for fullverdige (?) medlemmer i Den norske kirkes register, mens en voksen kristen-konvertitt må gjennomgå en omfattende kartlegging (angivelig for å skille en bekvemmelighetskonvertitt fra en ekte kristen?). 

Forøvrig, "bekvemmelighetskonvertitter" kjennetegner trolig mange, mange døpte i Afrikas misjonsland. Afrikanerne forsto at den kristne dåp betydde inngang til karriere, makt og rikdom. Den kristne mann i Afrika, koloniherren og misjonæren, var særdeles mektig. Ved å spille på lag med misjonskirken kunne afrikaneren oppnå høyere status, privilegier og mange andre fordeler. Alle kunne observere at den hvite rase var spesielt begunstiget. 

https://www.vl.no/nyhet/imi-kirken-vil-undersoke-om-konvertitter-virkelig-har-konvertert-1.1229392 

 

«På fruktene skal treet kjennes», sa Jesus. Kirke-kristendommens frukter - virkningshistorien - viser at selve roten er råtten. Gjennom middelalderens mørke århundrer var det Troens (lydighetens) tyranni kirkemakten plantet og spredte utover verden.

«Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk», sies det i Hebreerbrevet. Kirkemennene oppfattet «Guds fortærende ild» bokstavlig.

Avvikeren (fremst Jøden) ble kastet i mørket utenfor, kastet på ilden, hugget sønder og dømt til torturstraff med gråt og tenners gnidsel. De straffetrusler Jesus slynget over sine (jødiske) meningsmotstandere iverksatte kirken da den allierte seg politisk og militaristisk med den romerske keisermakten (3-400-tallet). Fra denne tid finner vi knapt bedre eksempler på hvordan religiøs-kristen og politisk makt – biskop/pave OG keiser/konge/fyrste – fremmet terror og diktatur.

Når despoter, brutale krigerkonger og hærførere (imperiebyggere) samt autoritære kirkelærere hylles og feires av den kristne kirke i dag, slik som Olav «den hellige» i vår offisielle (grunnlovsfestede) luthersk-evangeliske kirke, avsløres de mørke antidemokratiske og antisivilisatoriske grunntrekkene i kristendommen. Kristne teologers beundring for den brutale keiser Konstantin finner vi eksempler på i en rekke (tendensiøse) kirkehistoriske framstillinger det siste århundret.

Det synes umulig for den kristne kirke og religion å komme løs fra «det konstantinske fangenskap», som var tema for MF-professor og kirkehistoriker Oskar Skarsaunes avskjedsforelesning i 2011. Kirken vil gjerne framstille seg som hjelpeløs «offer» for statsmaktens kontroll, men kirke- og teologihistorien viser det helt motsatte. Strategiske allianser med skiftende herskere (keisere, konger og fyrster) var tvert om svært nyttig for kirkens utbredelse og maktvelde gjennom mer enn halvannet årtusen.

Ja, også for Inge Lønnings lutherkirke. Denne Luther-teolog, TF-professor og Høyre-politiker ble (utrolig nok!) leder for Grunnlovsutvalget. Den norske kirke har fått grunnlovsfestet at den skal «understøttes» av staten (161 representanter stemte for forslaget, 3 stemte imot).

Hva evangelisk-luthersk lære er for noe rart og skrekkelig fikk «folket» ingen informasjon om - bare kirken fikk forsikringer om at den også i framtiden skal være helfinansiert av staten. 

 

«Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster og prester og andre kirkelig ansatte som ikke lønnes av kommunene».

https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2011-2012/Endringer-i-Grunnloven-og-kirkeloven/ 

 

Den kristelige forkynnelse og retorikk er noe annerledes i dag. I taktisk hensikt er Jesu dualistiske menneskesyn og verdensbilde samt hans mange doms- og straffetrusler sterkt nedtonet. En kristen kommentator i Vårt Land/Verdidebatt (Håvard Nyhus) spør flåsete hvor djevelen gjemmer seg i dag? Det er påfallende at han ikke nevner djeveltroen hos Jesus eller i de øvrige ny-testamentlige skrifter. Heller ikke kirkefedrene eller Luthers djeveltro blir omtalt. 

 

Det er kommentator Håvard Nyhus og hans kirke som gjemmer bort djevelen! 

 

Dag Løkke og Runar Foss Sjåstad på Verdidebatt strever hardt for å forsvare den kristne gudens godhet. Det de kristne kaller Ondskapen (Det onde/Den onde) må ikke på noen måte knyttes til Gud eller Jesus/Kristus.

 

«Jeg har jo den oppfattelse av at mennesker har potensiale i seg til både godt og til ondt. Hele skaperverket har dette i seg. At det en eller annen gang ble et fall i skaperverket, tror jeg altså på. Dette er viktig, for i utgangspunktet skapte Gud alt godt, og la til rette for en sunn utvikling.

Det skar seg dessverre på et tidspunkt, og hva årsaken er til at ondskapen ble en del av verden skal jeg ikke gå inn på nå. Det ondes problem berører jeg nå bare på overflaten, med dette korte innlegget…..Mennesket i sin natur ble en eller annen gang spaltet.

La oss derfor anta at noen av våre forfedre gikk sine egne veier, og døden kom inn i verden, med både synd, ondskap, sykdommer og lidelser på et mystisk vis. Dette var selvsagt ikke villet av Gud.

Jesus var/er både menneske og Gud. Han har gjort det slik at alle mennesker er inkludert i frelsen. Vår evige natur vil bli fullkommen god, slik Jesu natur er fullkommen. En verden og en himmel uten krig, undertrykkelse, lidelser, sykdom og død. Dette var Guds plan med oss og sitt skaperverk i utgangspunktet, så skar det seg, som allerede nevnt, for våre forfedre, og dermed ble vi alle underlagt andres fall. Dette er ikke vårt VALG.

Jesus har selvsagt da gjort frelsen tilgjengelig for alle. Også denne avgjørelse er utenfor vår egen makt! Frelsen er ikke mitt eller ditt valg. Det er Guds eget valg til det beste for oss alle!».

 

Les sokneprest Sjåstads (eksalterte) blogg på Verdidebatt. Hans gudsbilde, verdensbilde og menneskesyn er aldeles skrekkelig. Men Sjåstad har så sterk «tro» på sitt – og kirkens - helortodokse, dogmatiske syn på Jesu autoritet at han har publisert sine prekener/andakter både i Fædrelandsvennen OG på Verdidebatt.

Han har sett Lyset, Veien og Sannheten, og han får applaus fra flere hold. I en og samme pust postulerer Sjåstad «Sannheten» OG «min tro». Slik logisk brist er helt normalt på Verdidebatt, hvor debatt forveksles med forkynnelse og vitnesbyrd, dialog med monolog, kunnskap med preken.   

 

«Gjennom de siste tre årene har temaer som bibelsyn og gudsbilde særlig opptatt meg. For meg har dette vært en oppriktig kamp for å finne den egentlige sannheten. Og jeg har kjempet for at vi skal se på Gud som bare god. Gud er kjærlighet. Sannheten er at Gud er kjærlighet. Det er min tro».

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11717518-gud-er-kjaerlighet 

 

Sjåstad forteller at et av hans favorittvers er Efeserbrevet kap. 1 (et brev til de hedningkristne). Verre og verre blir det.  

«I Kristus utvalgte han oss, før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt».

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11735678-bibelsyn-gudsbilde-frelse 

 

Jeg sier med Robin Tande: «Gråten tar i alle fall meg». Sokneprest Sjåstad er som så mange kristelige aktører på Verdidebatt ingen alminnelig meningsytrer eller folkeopplyser, men en kirkelojal og  dogmatisk Jesus-forkynner.

Når Vårt Land/Verdidebatts redaksjon også publiserer biskop Ivar Brauts avskjedspreken i Stavanger domkirke, er det en knusende dom over Verdidebatt som seriøst, saklig meningsforum.

Kan debattredaksjonen forklare leserne hva en preken i Stavanger domkirke har å gjøre i et seriøst debattforum, eller hvorfor Trond Bakkevigs avskjedspreken i Vestre Aker kirke blir publisert på Verdidebatt?  

 

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11741852-avskjedspreken-i-stavanger-domkirke 

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11748274-deus-semper-major  

 

Det er typisk for den kristne «intelligensia» å ironisere over djevel og helvete. Men vi ler ikke av demonologien kristne kirkelærere, munker og geistlighet gjennom oldtid og middelalder klekket ut i sine forstyrrede sinn. Vi ler ikke av jøder, kjettere og hekser som ble kastet på ilden og brent levende fordi de ble assosiert med djevelen, dvs. fratatt sin menneskelighet.

Vi ler ikke av det stadig gyldige Confessio Augustana art. 1 og 17, men det gjør kanskje Håvard Nyhus?

(Ironigenerasjonen har kanskje hatt sin tid?)

For å slippe unna historisk selvransakelse, teologisk vanvidd og etisk alvor reduserer man djevelen/Satan til en litterær figur OG helvete til folketro. Som motvekt til ufattelig lettsindighet, avledninger og flåserier i Vårt Land anbefaler jeg (igjen) den jødiske historiker Norman Cohns bøker.  

 

«Europas indre demoner» (Humanist Forlag, 1997).

«Jakten på tusenårsriket» (Humanist Forlag, 1999).

 

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/PWgd0/historikeren-norman-cohn-er-doed 

http://universitas.uio.no/Arkiv/1999/20/KULTUR2.HTM 

 

--------------------

 

18.11.2018  (revidert 27.11.2018) 

G. Ullestad