Mennesket Jesus og naturens lover

I mer enn 1500 år har nå Europas kristne kirker, i sine offisielle gudstjenester, gjentatt sine påstander om denne sin hovedpersons brudd på naturens lover for menneskelivet, dets fysiske fødsel og død på vår jord.

De har ikke ført bevis for at disse brudd har funnet sted. Men den norske kirke har i mer enn tusen år fulgt opp dette med å gjenta påstandene.

 

Fra siste utgave av Andreas Edwiens "Dogmet om Jesus. En bok om hans feiltakelser" (1965, 5. utg. 1995), gjengir jeg nedenfor et utdrag fra bokens siste to sider. Det ble skrevet for tyve år siden, og er en forsterket markering av bokens konklusjon, som har vært gjentatt tallrike ganger siden forfatterens "Memorandum til de teologiske fakulteter: Sannhet eller usannhet?" fra 1962. 

Fakultetenes dekaner har offisielt ved en rekke presseuttalelser sagt seg forpliktet til å svare. Men svar foreligger fremdeles ikke.    

 

Sitat:

 

«At det er kirken selv som bærer bevisbyrden for sine påstander om Jesus, vil være klart. Og så lenge den unndrar seg denne bevisbyrde, unndrar den seg sannhetskravet.

Hvis teologen ikke vil eller kan forsvare kirkens doktrinære posisjon med sannhetssøkningens og forskningens rene våpen, må han oppgi disse posisjoner. Forlanger han å holde fast ved dem eller støtte dem, er hans oppgave ganske enkelt denne:

Han må legge frem klare og enkle bevis for at de postulater om Jesus som kirken stadig offisielt står for, har et sikrere og klarere historisk grunnlag enn de naturlovsmessige forklaringer som kan gis såvel på Jesu historiske opptreden som på forestillingen om hans «oppstandelse», og som vi foran har sett kan gis.

I mer enn en menneskealder har kirkens teologer nå hatt det historiske forskningsapparat til sin disposisjon, og de har hatt full frihet og ubegrenset med økonomiske midler til å anvende det. Men de har ikke maktet å legge frem elementære bevis for sine historiske postulater om Jesus.

Bevisene for at kirken ikke taler sant, er dermed ført.

For dette er den ubønnhørlige konsekvens av den historiske forsknings metode og prinsipper: Hvor brudd på naturlover ikke er bevist, ikke en gang sannsynliggjort, der er forskeren nødt til å fastslå at slike brudd ikke har funnet sted.

Derfor er vi nå nødt til å fastslå dette: Jesus var et menneske som oss, underlagt de samme biologiske og psykologiske lover som oss, født som et menneske og død som et menneske – uten noen slags biologiske mirakler eller brudd på den naturlovmessige livsammenheng. Og derfor ikke ufeilbarlig, ikke et overmenneskelig unikum, men et menneske som – i likhet med ethvert menneske på denne jord – kunne ta feil, og som vi i dag vet – uansett de almengyldige verdier i hans etikk – tok feil på vesentlige punkter i sitt syn på Gud og verden, mennesket og historien.

Derfor er det nå historikerens rett og plikt å fremholde at den kristne kirke i dag forbryter seg mot sannhetskravet når den i denne situasjon fremsetter påstander om dette historiske menneskes brudd på den naturlovmessige sammenheng, uten å kunne føre bevis for dem.

Dette er en dypt alvorlig situasjon, for oss alle i alminnelighet, og for kirken i særdeleshet. Det er vår tids ubetinget mest akutte kulturproblem – som langt overskygger de bagatellmessige moralspørsmål kirken selv vanligvis diskuterer.

Dette er det alvorlige: at vi har en kirke, opprettholder en kirke som ikke tar det elementære sannhetskrav alvorlig, ikke skjelner mellom sannhet og løgn, en kirke som – på tross av at at den har et stort flertall av vårt folk som formelle medlemmer – bevislig taler usant om den historiske Jesus og hans forhold til fundamentale biologiske lover for menneskelivet, og som endog kan hevde å være pålagt dette som en konfesjonell plikt gjennom offentlig lovgivning!

Dette er en tilstand som ikke lenger kan fortsette. Ingen «sann Gud», og intet sannferdig menneske, kan vedkjenne seg en slik kirke.

Nekter kirken og dens teologer å ta avskjed med usannheten, må sannheten ta avskjed med kirken.»

 

Avsluttende kommentar v/Edwien:

Uten at noe ble opplyst om at den århundrelange, akademisk solide og i dag bredt aksepterte natur- og historisk-vitenskapelige forskning har gjendrevet, motbevist påstandene om at radikale brudd på fysiske naturlover var årsak til Jesu fødsel, påfølgende liv og oppstandelse etter døden, skjedde følgende i en norsk domkirke senest i går søndag 3. august 2014:

Påstandene ble gjentatt av kirkens domprost i en NRK-overført gudstjeneste fra Nidarosdomen.

 

--------------------- 

 

04.08.2014

G. Ullestad